Hvordan setter jeg riktig pris på lokalmatproduktene mine?
Å sette riktig pris på lokalmat og drikke er avgjørende for å sikre bedriftens lønnsomhet og suksess i markedet. Samtidig må prisen være konkurransedyktig og tiltrekke seg kjøpere. Dette er en guide til kalkyler og budsjettering og en praktisk innføring i hvordan du kan kalkulere priser for lokalmat og drikke. Derfor er riktig prissetting viktig Prissetting … Hvordan setter jeg riktig pris på lokalmatproduktene mine?
6 ting du som lokalmatprodusent bør vite når du søker hjelp og rådgivning
Som produsent av lokalmat og drikke er du ekspert på råvarene dine, produksjonen og håndverket bak produktet. Men innenfor markedsføring, organisering av drift, priskalkulasjon, bærekraft, bruk av sosiale medier og e-handel, kan det hos mange være utfordrende å navigere i det komplekse landskapet. En raskt skiftende matbransje med trender, teknologiutvikling og endrede markedskrav gir et … 6 ting du som lokalmatprodusent bør vite når du søker hjelp og rådgivning
Matprodusentene trenger hjelp, men finner den ikke
Denne kronikken ble først publisert i Nationen 5. oktober 2024 For at lokale produsenter av mat og drikke skal kunne konkurrere, må de gis tilgang til kompetanse som er tilpasset deres behov. Lokale produsenter har de siste årene opplevd et økende behov for tilpasset kompetanse, som en følge av trender, teknologiutvikling og endrede markedskrav. Dette krever bedre … Matprodusentene trenger hjelp, men finner den ikke
Bygges Norge som en topptung matnasjon på usikkert underlag?
Det norske matsystemet preges av en spennende kombinasjon av tradisjon og innovasjon. I formaterfra kortreist mat og drikke til nasjonal satsing på bærekraftige produkter fremstår Norge som enpotensiell matnasjon i verdensklasse – ambisjonen for mange aktører og myndigheter. Likevel er detgrunn til å spørre om matnasjonen bygges på et tilstrekkelig solid fundament. Får lokale produsenter … Bygges Norge som en topptung matnasjon på usikkert underlag?
Årets produkt 2024?
Hvert år kåres årets beste produkter blant utstillerne på Trøndersk Matfestival i Trondheim. Med godt over 100 påmeldte produkter fikk smaksløkene testet seg når juryen skulle smake på alt fra akevitt, til sjokolade, rakfisk og hjortehjerte.
Dette er lokalt
– Idag refererer man gjerne til lokalmat som mat og drikke som produseres lokalt, ofte med en særegen identitet, særegen opprinnelse eller særegne kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller råvarer, sier forsker Viriginie Amilien.
Ta kompetanse- utvikling for lokale produsenter på alvor
Lokal mat og drikke er en viktig del av norsk kultur og identitet. Investering i kvalifisert og relevant kompetanseutvikling for produsentene vil sikre at de fortsetter å blomstre, løfte norsk lokal mat og drikke til nye høyder og skape arbeidsplasser over hele landet.
Selger journalistikk på det urbane bondehatet
En del av markedsføringen handler om å få produktet til å skinne. Da tøyes grensene. Produsenter påstår gjerne at produktet er «hjemmelaget» og laget etter en «tradisjonell oppskrift». Man er pålagt informasjon, men den kan være med liten skrift. Derfor står det grillribbe i store bokstaver og «av bog» med små
Rødt tar lokalt i forsvar
— Rødt har nylig fått gjennomslag for at Forsvaret i mye større grad skal kunne kjøpe kortreist mat og utstyr fra mindre lokale produsenter rundt om i hele Norge, sier Bjørnar Moxnes til Nationen. Dette er gode nyheter for produsenter av lokal mat og drikke.
Kompetanse-tilbudet «Selg mer lokalmat»
Lokale produsenter av mat og drikke møter mange hindre og flaskehalser på veien fra råvare til marked, ofte på grunn av manglende kommersiell kompetanse og erfaring. Derfor vet de ikke hvordan utfordringene skal håndteres og heller ikke hvor de kan søke relevant og erfaringsbasert hjelp. Det finnes et begrenset antall aktører som tilbyr dette, men mange av de henvendelsene vi får til Salgslaget, tyder på at tilbudet ikke er godt nok.
Stort, smått og lokalt fra hele landet
Riksaviser, regionsaviser og de dominerende TV-kanalene får sjelden med seg det som rører seg lokalt. Og det er ikke alle gitt å abonnere på alle lokalaviser. Vi har saumfart litt av det som har vært skrevet om lokalmat de siste ukene.
Lokale produsenter skal på offensiven!
Når lokale produsenter føler håpløshet snarere enn suksess og vekst, skyldes det i stor grad «huller i» deres kommersielle kompetanse. Det tar vi i Salgslaget på alvor. Prosjektet finansieres av Landbruksdirektoratet.
Kvalitet og grådighet gjør lokalmaten «litt dyrere»
Hvorfor godtas det at lokale produkter på denne måten fordyres uten at det kommer produsentene til gode ,spør Frode Kristensen i denne kronikken som også er publisert i Nationen. For da er ikke lenger de lokale produktene «litt dyrere for kvalitetens skyld!», da er det grådighet!
Matmekka, reiseliv – hummer og kanari
Grüne Woche i Berlin er et mekka for alle som først og fremst er interessert i mat og drikke. Men det finnes mer, for her er det hummer og kanari fra hele verden. Rundt regnet 400 000 besøkende kan få med seg 1900 utstillere fra 72 land på 128 000 kvadratmeter. Om de orker. I … Matmekka, reiseliv – hummer og kanari
Ny mann er med på laget!
Fred Graham er ny mann i Salgslagets gruppe av ressurspersoner. Han har de siste 9 årene jobbet i RELEX Solutions med retail-kunder som ønsker en bedre balanse mellom vareforsyning og eksponering / varetrykk i butikk for å redusere kostnader og matsvinn.
Norsk suksess på pinne
En ubetinget og litt overraskende suksess på Grüne Woche, vaffel på pinne. Galåvolden hadde med seg nesten et halv tonn (!) røre til Berlin. Hjertevafler på pinne med vaniljeprim og norske flagg-servietter ble en «helnorsk» vandrende markedsføring.
Karis Berlin, økomat og matpolitikk
Gjengen fra Salgslaget som besøkte Grüne Woche, fikk førstehånds kjennskap til Berlin og tysk matproduksjon fra Nationens kommentatorveteran Kari Gåsvatn. Karis historier om sprøytemidler, genmodifisering og økologisk mat var en øyeåpner for mange av oss. I en kommentar i Nationen for litt siden stiller hun det retoriske spørsmålet «Må det virkelig sprøytes gift på åkrene … Karis Berlin, økomat og matpolitikk
Plan for 2024: En veg ut av blodbadet!
Det er lett å la seg inspirere av gründere, og dem finnes det mange av blant produsenter av lokal mat og drikke. Én er Camilla Aasen på Vestavin i Jølster. Vi har invitert henne som første gjesteskribent i 2024. Les henne refleksjoner og om utfordringene hun møter.
KALENDERNYTT
Ta en titt innom Horeca-kalenderen. Der finner du det meste av det som rører seg nasjonalt og internasjonalt i 2024. Det er gladmat, ølfestivaler, siderfest, fiskerimesse – og mye, mye mer.
En hjertelig julehilsen fra vaffel-pressa
Frode er vaffelhjertenes høye beskytter, og han er primus motor i Salgslaget. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at han filosoferer over året som har gått med en vaffel, en kopp kaffe og en smule optimisme.
Det du ikke vet kan du ha godt av
En novise i faget oppsummerer de første månedene som en del av Salgslaget, og også som en mer bevisst konsument. Pål Berg takket ja til å bli med på laget på forsommeren, og har gjort seg noen tanker om det han ikke kunne noe om.
«Det er grenser for hvor mye skjørost og rømme selv en rørosing kan presse i seg»
Vi har jobbet oss gjennom en bunke aviser og nettsteder på jakt etter artikler med «lokalmat» som søkeord. Mens oktober var preget av oste-VM er det andre saker å lese om i november.
Mange grossister tar mer betalt enn jobben tilsier
«Det opprører meg mildt sagt veldig at fortjenesten i verdikjeden for lokalt produsert mat og drikke fordeles så urimelig i altfor mange tilfeller», skriver Frode Kristensen: «Produsentene får sine råvarepriser definert i faste kroner og øre samtidig som salgsprisen deres presses maksimalt. Mens grossister, kjeder og butikker selv kan bestemme hvor mye de vil tjene på produktet»
Grønt lys for Grüne Woche – bli med oss til Berlin!
Noen muligheter får du bare én gang hvert år. Din egen bursdag er en av dem – å møte likesinnede på Grüne Woche er en annen. Bli med oss på tur – vi garanterer spennende dager med proffe reiseledere og relevante foredrag.
Vi handler mer enn gjerne lokalt!
Vi stilte 12 spørsmål om lokalmat og -drikke, og fikk svar, mange svar! Svarene fra undersøkelsen er interessant lesning, og viktig for alle som er opptatt av kortreist og norsk kvalitet.
– En bedre Meny med matskatter
Meny har det beste utvalget av lokalmat i følge Salgslagets undersøkelse. Vi inviterte kommunikasjonssjef Nina Horn Hynne til å fortelle om hva satsingen på «matskatter» betyr for Meny.
Pub, kafé og 3000 smågriser
I går fikk Britt Elisabeth og Øyvind Fossdal den glade nyheten, en kjærkommen bekreftelse på at hardt arbeid gir resultater. Størdal Gård er fylkesvinner av BU-prisen 2023.
Når yrket blir en livsstil – eller omvendt
Til Aalan gård drar du for å oppleve naturen, dyrene og en fargerik urtehage med et 30-talls arter – pluss noen ville vekster.
Fra hobby til heltid – dønn alene!
– Et par år fram i tid håper jeg å ha ansatte, og dessuten en stabil og god markedstilgang, sier Camilla Aasen som til nå har driftet alt alene. Veien til egen vingård i Jølster har vært fylt av optimisme og motgang.
Norske oster er minst like gode
Norske håndverksoster er i verdenstoppen, men ikke på salgstoppen. Fortsatt sverger mange nordmenn til oster fra Frankrike og andre europeiske land. Her har du gode norske alternativer.
Vafler er høytid!
Vafler får du i en eller annen form over hele verden, men bare i Norge får du «the real thing». Det mener i hvert fall Salgslagets leder Frode Kristensen som har et lidenskapelig forhold til de gyllenbrune hjertene.
De 157 norske medalje-vinnerne
Med over 4500 oster «til start» i World Cheese Awards finnes det ingen garanti for suksess. Men de norske ostene markerte seg i alle klasser, og forsynte seg grovt av diplomene: Norge strakk av med 8 super-gull, 27 gull, 53 sølv og 69 bronse – og med Gangstad helt på topp med verdens beste ost i 2023. (Foto: Morgans, G., Bon Appetit, NTB.)
De lager verdens beste ost
Verdens beste ost er norsk! 260 dommere vurderte over 4500 dommere fra 50 land. Det var ingen tvil: Nidelven Blå fra Gangstad var best! Alle ansatte var med å velge akkurat hvilken Nidelven Blå som skulle sendes til konkurransen. De ansatte smakte seg gjennom 50 oster før valget falt på vinneren.
Høstjakta har sin pris
Det er svært utfordrende og krevende for mange produsenter at kjeder og andre kunder pr. tradisjon skal bruke høsten til å reforhandle årsavtaler med sine leverandører.
VAFLER – MED KJØTTMEIS
Vaffeloppskrifter finnes det mange av, og for de fleste handler det om de samme ingrediensene, dog med litt ulik dosering. Her er noe helt annet! Kjøttmeisen finner nok ut at det er vanskelig å lese oppskrift opp/ned.
Gla’saker om lokal mat og drikke
Kanskje har du rukket å lese Per Borglunds tips om hvordan du kan bli journalistenes beste venn? Du finner artikkelen her. Vi ble selv såpass inspirert og nysgjerrige at vi foretok et lite dypdykk i norske aviser og nettsteder for å se hvor mange treff vi kunne få søkeordet «lokalmat».
Gå for grønt i januar!
Grønt i januar?!? Fullt så galt har det vel ikke gått med klimaendringene ennå, og du må til Berlin for å oppleve «Grüne Woche 2024».
Hvordan tjener du mer på å selge mindre?
Det høres kanskje litt omvendt ut, men det er faktisk ikke ønsketenkning. Flere har bedt om dette spesialkurset i lønnsomhetsstyring der Salgslaget viser deg hvordan.
Kalenderen
Arrangementene står i kø utover høsten og i 2024. For deg som er en ekte entusiast er det mye å velge blant. Her er kalenderen.
Lut-ter glede
– Utrolig artig! Det ble en fantastisk dag i lutefiskens ånd, sa ordfører Susan Berg Kristiansen da Værøy ble kåret til Norges lutefiskhovedstad.
Har du et blinkskudd?
Salgslaget fornyer seg. Det betyr også fokus på sosiale medier. Vi ønsker oss en aktiv Instagram-konto, og inviterer deg til å sende gode bilder som fortjener et større publikum. Første bidrag har vi hentet fra Holte gård.
Luftige vafler
Salgslaget uten en vaffeloppskrift? Det er selvfølgelig ikke mulig. Her har du en «luftig» variant.
Christers skråblikk
– Se på Italia, sier Christer Rødseth når han beskriver situasjonen i Norge. Denne artikkelen ble publisert første gang i 2021, men er minst like aktuell i dag.
Slik blir du journalistens beste venn
Du er ikke garantert verken rikdom, ære eller berømmelse, men presseomtale kan gi din bedrift og produkter et skikkelig løft. De gode og inspirerende historiene, de sterke meningene og de gode rådene. Det kan være lurt å vite litt om hvordan du får journalister på kroken. Ingen kan dette bedre enn Per Borglund, redaktør for Mat Fra Norge i 12 år.
Kjedemakt, grossistmakt og avmakt
Mange vil nok føle avmakt i møtet med grossistmakt og kjedemakt. Salgslaget får mange henvendelser fra lokale produsenter om hvilke alternative grossistkanaler man har. Det hjelper vi med, også dersom de vil ut av en løpende grossistavtale med urimelige vilkår.
Salgslaget i ny drakt og med nytt innhold
Når du leser dette er du allerede inne på Salgslagets nye nettside. Der finner du mye av det du allerede har sett tidligere, men i en litt ny innpakning. Jeg gleder meg til utfordringen!
Hvem vinner kampen om epler og plommer?
Jeg elsker Åkerø-epler. Det er ingenting som smaker som et Åkerø-eple som er nesten modent. Og jeg forsøker hvert år å finne gråpærer i salg over disk, denne lille frukten som smaker himmelsk, men som er nesten umulig å finne.
Gjesteskribenten Einar Gelius: Noe å leve lenge på?
Gjesteskribentene i Salgslagets Nyhetsblad er alltid sentrale folk med betydning for lokal mat og drikke. I årets første nummer av Nyhetsbladet er Einar Gelius vår gjesteskribent. Norges mest profilerte prest, best kjent som sokneprest på Vålerenga (1995 – 2011) og i Lom (2014 – 2019). I dag er han sokneprest i Sør-Odal og fortsatt ihuga Vålerenga-fan.
Gjesteskribent: Mikael Forselius
Mikael Forselius kom fra Sverige til Røros i 1995 og hadde flere stillinger der han var sentral i arbeidet med å bygge opp Røros til å bli et av Norges mest attraktive reisemål. Han hadde noen år som kjøkkensjef og Food & Beverage Manager ved daværende Rica Nidelven Hotel i Trondheim, som var helt sentralt … Gjesteskribent: Mikael Forselius
Skråblikk med mening
Lokalmatprodusenter har fem regionale kompetansenettverk til å hjelpe seg med utfordringer i produksjonen, påfyll av kunnskap og inspirasjon, kurs og besøksordning og mye mer. Aud Slettehaug leder Kompetansenettverk Vest, og deler her noen spennende tanker med oss fra sitt ståsted.
7 fantastiske fordeler ved å spise lokale produkter
Når du går på Bondens Marked, handler på den lokale Reko-ringen eller en matfestival i nabolaget ditt så husk at buntene med grønnsaker, de lokale ostene, eplemostene, skinkene, pølsene, sesongens frukt og nybakte brød alt er resultatet av en lokal matøkonomi.
Gjesteskribenten Gunnar Bakke: Håndverk for fremtiden
Gjesteskribentene i Salgslagets Nyhetsblad er alltid sentrale folk med betydning for lokal mat og drikke. I dette nummeret er vi så heldige at det er Gunnar Bakke, som siden 2014 har vært direktør i Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF).
Matpris-premier er det flere av, men en av tungvekterne er Embla Food Awards
Prisen ble lansert i 2017 av seks nordiske landbruksorganisasjoner med støtte fra Nordisk ministerråd. Målet er å skape oppmerksomhet, interesse og spre kunnskap om nordisk mat og samtidig styrke den felles nordiske matidentiteten og -kulturen. Prisen deles ut annethvert år.
Gjesteskribenten Randi Ledaal Gjertsen: Handle lokalt, tenke globalt
Randi har alltid mange baller i lufta og gjør alt fra å gå på høringer i Stortinget til å rigge telt. Hun kommer fra Arendal, men skjuler det godt med manglende skarring. Sansen for rabarbrasuppe og stekt makrell tok hun derimot med seg fra Sørlandet. Randi er utdannet samfunnsgeograf og lektor, og har gått fra kunnskap om matproduksjon i utviklingsland til å formidle verdien av norsk matproduksjon.
Hva betyr ordet «lokalmat»?
Det sies at det selges lokal mat og drikke for drøyt 11 milliarder kroner. Men hva ligger egentlig i begrepet «lokalmat», hvilke produkter er definert som lokale, regnes produktene som lokale over hele landet, er et produkt «lokalt» også når det finnes i butikker over hele landet, hvem regnes som lokalmatprodusenter, hvem har bestemt at det skal være akkurat slik og – hvorfor?
Gjesteskribenten Eivind Haalien: Fire myter og ett faktum om dagligvare
Gjesteskribenten i denne Journalen er Eivind Haalien, en kjent person i størstedelen av dagligvarebransjen, spesielt blant produsentene av lokal mat og drikke.
25 tips for å lykkes med nettbutikken din
Netthandelen av lokal mat og drikke øker raskt. Og markeder i vekst tiltrekker seg mange «gode hjelpere» for produsentene. På samme måten som grossister og detaljister er det i dagligvaremarkedet. I den digitale verden er hjelperne stort sett nettportaler og selskaper som ønsker å ta over styringen av salget for den enkelte produsenten.
Hjelper hjelpen?
Godviljen styrer det meste som gjøres for produsenter av lokal mat og drikke. Nå har produsentene også lagt en tøff korona-tid bak seg, men ikke alle får økonomi og egen arbeidsinnsats til å gå i hop. De erfarer at dagens situasjon krever både ny kunnskap innen marked, logistikk, salg og økonomi samtidig som de offentlige støtteordningene ikke er helt treffsikre i forhold til de nye problemstillingene som produsentene møter på. Mange produsenter kvier seg imidlertid for å ta opp problemene, i frykt for å falle i unåde hos virkemiddelapparatet eller hos grossister og detaljister.
10 forhold du som er lokal produsent må være obs på når du samarbeider med grossister
Denne artikkelen (oversatt til norsk) sto opprinnelig på en amerikansk nettside for halvannet år siden, men innholdet er høyaktuelt for norske produsenter av lokal mat og drikke nå som priser, betingelser, logistikk etc er oppe til diskusjon.
Lokalmat på offentlige institusjoner
Gjesteskribent Arnt Steffensen er utdannet kokk og arbeidet som kantineleder frem til han i 2013 ble leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, en yrkesorganisasjon for kokker og kjøkkenpersonell i offentlig sektor. Arnt ble norgesmester for institusjonskokker i 2005.
Det kostbare livet mellom to stoler
Flere produsenter av lokal mat og drikke føler at de lever livet «mellom to stoler». Deres behov passer ikke inn i dagens systemer for hjelp og støtte og de finner ingen god plass i etablerte markedskanaler. Dette gir både lavere inntekter og høyere utgifter – uten at produsentene i praksis kan gjøre veldig mye.
Hva hadde vi hatt uten gode råvarer?
Gjesteskribenten Guri Heggem har arbeidet over 20 år i matbransjen – derav 10 år som daglig leder i Rørosmeieriet, Røroskjøtt og Rørosmat. Det gir henne svært god kjennskap til både dagligvare- og horecamarkedet. Guri var med på å etablere selskapet Rørosmat SA, som driver salg og markedsføring av lokalmat fra Røros-traktene.
Gjesteskribenten Arne Sørvig: Gastronomiens treenighet
Gjesteskribenten Arne Sørvig er daglig leder i Stiftelsen Norsk gastronomi (tidl. Bocuse d’Or Norge), som blant annet står bak utvelgelsen (Året kokk) og norsk deltakelse i verdensmesterskapet Bocuse d’Or, barnekonkurransen Årets kokkespire, Gastronomiens dag og mange eventer under Mat som forteller-paraplyen. Stiftelsen er også sterkt involvert i forskningsprosjektet Foodlessons.
Produsentstolthet
Du som produserer lokale mat- eller drikkeprodukter blir stadig mer populær, enten folk handler produktene dine i butikker eller på markeder. Takket være din stå-på-vilje, utholdenhet, kreativitet, kvalitetsfokus og at du legger sjela di i produktene. Ingen skal ta gode råvarer og ditt håndverk for gitt eller tro at det er «alt det andre» som skaper verdiene.
LEAN tankesett – like aktuelt for Lokalmatprodusenten som for Toyota!
I Lean står flyt i prosessene og kontinuerlig forbedring sentralt. Flyt, for å kunne levere raskt og effektivt, til det beste for kundene. Forenkling og forbedring for å bli den beste versjonen av deg selv og din virksomhet, og derved bli mer lønnsom.
Glade matdager
Kalender for våre glade matdager.
Gjesteskribenten: Kirsten I. Værdal, direktør for plan, næring og kulturminner i Trøndelag fylkeskommune
Den første kvinnelige lederen lederen i Norges Bondelag var Kirsten Indgjerd Værdal i 1997. Hun var det til 2002 og har etter det hatt flere lederstillinger i landbruket og tilknyttede aktiviteter. Hun har vært daglig leder for «Oi! Trøndersk Mat og Drikke».
EPD og produktregistrering i Tradesolution
Mange produsenter synes at EPD og produktregistrering er både komplisert og vanskelig. Det er en teknisk prosess man bare må igjennom for å få frem riktig nummer og den tilhørende informasjonen.
Sjekkliste for urimelige grossistavtaler
Salgslaget får mange spørsmål fra produsenter, spørsmål av alle typer. I den siste tiden har spørsmålene dreid seg om ulike avtaler med grossister som flere produsenter føler seg mer eller mindre tvunget til å inngå.
Fra laglederbenken – Journalen nr. 4
Selv om maten kommer helskinnet frem til forbruker fra bonden, så ribbes pengestrømmen i motsatt retning. Hvorfor er det slik?
Rethink Food
Rethink Food skal gjøre det lønnsomt å produsere mat bærekraftig.
Gjesteskribenten: Tor Erik Engebretsen
Gjesteskribent Tor Erik Engebretsen er en viktig mann når han som direktør i Dagligvaretilsynet skal jobbe for å redusere konfliktnivået i dagligvarebransjen. Dette gjelder ikke bare de store leverandørene, men også de som produserer lokal mat og drikke.
Har forbrukerne interesser av at det eksisterer et spesielt norskbasert sortiment?
Dette og flere dagsaktuelle spørsmål kommer fra Instituttdirektør i SIFO Eivind Jacobsen.
Verdt å lese
Kapital: «– Pris er ikke viktig. På tampen av 2020 ble det i løpet av halvannen time solgt lokalmat for 1,5 millioner kroner på en parkeringsplass i Bærum.»
Fra laglederbenken – Journalen nr. 3
Selv om maten kommer helskinnet frem til forbruker fra bonden, så ribbes pengestrømmen i motsatt retning. Hvorfor er det slik?
Konkurranse
– Mellom hvem, for hvem og mot hvem?
Koronaen og lokalmat: aldri så galt…
Den positive lærdommen er at stadig flere liker å lage mat hjemme. Og at gode råvarer og produkter har fått en viktig rolle i folks hverdag.
Kunnskap er makt
Den engelske statsmannen Francis Bacon (1561 – 1626) var filosof, jurist og forfatter og en av de mest betrodde menn for dronning Elizabeth 1. Han hadde flere sentrale posisjoner i statsapparatet og et av hans erfaringsbaserte og kloke postulater er at «kunnskap er makt».
Fra laglederbenken – Journalen nr. 2
Et av poengene til Bjørnson er at det koster litt å få til noe. En må stå på sine egne meninger og holde fast på det en tror på.
Få hjelp til å søke støtte fra det offentlige og utarbeide strategier
I løpet av korona’en har stadig flere av oss blitt betydelig mer interesserte og positive til lokal mat og drikke. Ifølge forskere skjer dette fordi vi vil støtte lokale produsenter, at interessen for matlaging er økt, bevissthet rundt å kose seg til måltidene og selvsagt at mange ønsker å kjøpe kvalitetsmat og drikke.
Registrering i EPD
Mange produsenter får både dataskrekk og prestasjonsangst når de ser ordene EPD, Mediastore, STAND og Grunndata – med betegnelsene B, BT, BMT, BMMT, Multiforpakning.
Gjesteskribenten: Lars Ole Ørjasæter
dette nummeret skriver Lars Ole Ørjasæter. Skjåkværen Lars Ole er utdannet adjunkt og har siden 1988 vært redaktør av fagtidsskriftet Kjemi – et fagtidsskrift for kjemikere med høgskole- eller universitetsutdanning. I perioden 1995 til 2005 var han fast frilanser i fagbladet Apéritif der han skrev om brennevin og øl.
Kvalitet
I løpet av koronatiden har stadig flere blitt kvalitetsbevisste forbrukere, sies det. Og derfor blir kvalitetsfokus viktig for produsenter av lokal mat og drikke, men hva er egentlig «kvalitet»? Ulike grader av «godt» brukes ofte som betegnelse på det man har spist eller drukket. Fra «ikke godt» og «litt godt» og til «særdeles godt».
Hva kan jeg gjøre nå?
I løpet av korona’en har stadig flere av oss blitt betydelig mer interesserte og positive til lokal mat og drikke. Ifølge forskere skjer dette fordi vi vil støtte lokale produsenter, at interessen for matlaging er økt, bevissthet rundt å kose seg til måltidene og selvsagt at mange ønsker å kjøpe kvalitetsmat og drikke.
Lokalmaten kan bli for dyr
… men årsaken er nok en annen enn mange tror. Ulike politiske og tilsynsmyndigheter har nå engasjert seg for å finne ut hvordan dagligvareprisene blir til og hvilke fortjenestemarginer aktørene i verdikjeden har.
Gjesteskribenten: Dagfinn Nordbø
Dagligvarekongene bader i milliarder og ler hele veien til Sveits, mens vi er blitt fremmedgjort fra vår egen mat. Er det allerede for sent? Tenker Ola bare på pris? Ja dessverre, stort sett. Vi er blitt pris-zombier. Men i det siste har det vokst fram en bevegelse som går i en helt annen retning.
Fra laglederbenken – Journalen nr. 1
Salgslaget er et nettverk av dyktige samarbeidspartnere med bred kompetanse og lang erfaring fra hele verdikjeden. Et samkjørt «alt-på-ett-sted» for kompetanseutvikling og kommersielle tjenester til produsentene.