– Se på Italia, sier Christer Rødseth når han beskriver situasjonen i Norge. Denne artikkelen ble publisert første gang i 2021, men er minst like aktuell i dag.
Christer Rødseth er aktuell både sent og tidlig i disse dager. TV-kokk på «God Morgen Norge», og en av 12 detagere i årets «Skal Vi Danse» på TV2. Christer har en imponerende CV, hele tiden med et stort engasjement i flere sentrale samfunnsspørsmål både innenfor og utenfor kokkefaget. Han er klar over sin rolle som forbilde for unge kokker, og jobber bevisst med å utvikle ikke bare gode kokker, men også at de blir gode mennesker. Christer elsker å vekke følelser hos folk gjennom mat de husker fra barndommen, og han ivrer for å beholde både kunnskap og fokus på tradisjonelle retter og folkelig mat. Men gjerne med en moderne vri.
Den norske mattradisjonen og det grønne skiftet
Hva skjer med de norske mattradisjonene i det «grønne skiftet», og hvem tar på seg ansvaret for at dagens barn og unge får en innføring i disse tradisjonene?
Helt fra jeg var liten gutt har jeg vært glad i å lage mat. Jeg var som ei igle på bestemor på kjøkkenet og sugde til meg informasjon og lærdom av denne kloke, gamle damen. Jeg fikk passet påskrevet om jeg ikke var rask nok i hennes øyne, men det var sagt med kjærlighet og en artig tone. Minnene jeg har fra dette sitter godt i hos meg og er minner jeg håper jeg aldri glemmer. Jeg er nok kanskje litt spesiell, men det jeg ønsker å adressere her er noe som virkelig opptar meg.
Rundt om i Norges land er det masse kunnskap. Kunnskap om gammeldagse teknikker, bakst, kjevling, melking, koking, sylting, ysting osv. Mye av denne kunnskapen har blitt lært til oss som kokker, men på en noe modernisert måte.
Jeg som 30-åring og også kokk vil lære meg dette. Jeg tar gjerne på meg et skaut om det er det som skal til. Det å kjevle ut flatbrød eller ei tynn lefse som krever tålmodighet og kunnskap. Når jeg steker fisk på jobb kan jeg ved å se på fisken fortelle deg at den er ferdig stekt. Dette er rutine for meg, det ligger i hendene og i kroppen.
Å lage ei sylte av grisehode, koke saft på selvplukkede bær, henge skinker på stabburet, lage blodklubb (som for øvrig ikke er min personlige favoritt) og bake flatbrød ligger ikke like naturlig for meg som å steke et fiskestykke.
Hvem kan lære meg dette og samtidig bidra til at dette ikke blir glemt? Dette er tross alt vår historie, vår mathistorie.
Se på Italia. Der står «nonna» og lager både pasta, gnocchi og alskens nydelige retter til de ikke kan stå oppreist lenger. De ser det på som sin oppgave å videreføre disse tradisjonene til sine barn, barnebarn og oldebarn.
Jeg er 100% sikker på at det fins mange bestemødre og bestefedre som sulter etter å lære bort det de kan til sine etterkommere. Og for mange unge i dag er kanskje Minecraft og rulling viktigere enn nettopp dette.
Det jeg også er sikker på er at jeg ikke er alene når det kommer til å ville lære de gamle matkunstene vi har i Norge. Jeg tar gladelig på meg jobben å lære opp mine barn og deres barn igjen, det er jeg sikker på at flere av mine venner også vil.
Har du barn som vil lære dette om noen år, tar jeg ansvar for de også!
Som kokk, og etter hvert synlig i diverse medier, lover jeg å ta min del av jobben og sørge for at våre tradisjoner ikke forsvinner.
Samtidig som jeg desperat håper på at min generasjon og de som er yngre enn meg tar vare på den norske matkulturen er vi inne i et «grønt skifte». Nå nylig ble vi opplyst om at det blandes inn linser i kjøttkakene til våre eldre på sykehjem i Oslo. En undersøkelse etter pilotprosjektet som foregikk på en institusjon i Oslo svarte 94% at de var gode eller middels gode. Når det kommer til de eldre må jeg spørre: er gode eller middels gode virkelig godt nok? NEI! Svaret er nei.
Jeg er for at vi skal spise mer variert, jeg er for at vi kan spise vegetarmiddager, jeg er for at vi kan gjøre kjøttretter grønnere ved å tilsette grønnsaker eller øke mengden tilbehør og minske mengden protein. Men dette må skje gradvis og ikke minst etter egen vilje. Vi er ufattelig mange i dag som ønsker å gjøre endringer for at klimaet skal bedres, men jeg er sterkt imot at våre eldre skal være testkaniner for kjøttkaker med linser med mindre de selv ønsker det. Det eneste jeg ønsker og på vegne av det norske folk krever er at våre eldre skal behandles som konger og dronninger. De har gjort jobben, de har stått på hele livet og nå skal de eldre få slappe av og nyte godene etter å ha vært skattebetalere og bidragsytere i så mange år. Om kjøttkaker med linser blir tatt imot med stående applaus og jubel hyller jeg hele ideen med hele hjertet, men det er faktisk ikke godt nok med mindre alle synes det. En misfornøyd beboer er en for mye.
Jeg undres over hvorfor det skal kuttes i eldreomsorgen? Det er ikke mer å kutte. Tvert imot, det må bevilges mer penger til de eldre sånn at de får det enda bedre.
Over her skriver jeg at jeg vil lære meg de gamle tradisjonene våre, som med jordbruket vårt har bygget Norge til å bli matnasjonen vi er i dag. Men hvordan ser de norske tradisjonene ut etter en grønn transformering? Vi må sammen sørge for at vi utvikler oss og går i riktig retning, men ikke på bekostning av alt som har blitt bygget opp gjennom årene. Tradisjonene må få leve videre separat ved siden av linsekjøttkakene. Det er plass til begge deler!
Christer Rødseth