– Mellom hvem, for hvem og mot hvem?
Ønsket om konkurranse i dagligvarebransjen kommer fra både politikere, organisasjoner og forbrukere og alle mener at det vil gi lavere priser. Jeg forstår ikke hvordan det skal kunne skje. For dersom den ene kjeden setter ned prisen på et produkt som de konkurrerende(!) kjedene har, så skal det kun noen få tastetrykk til før de andre kjedene har samme pris på produktet. Hvilken «økt konkurranse» kan endre dette?
Jeg mener to andre forhold må være vel så interessante for å få frem skjevheter i prisingen.
Det første er å se prisutviklingen i den enkelte kjeden på alle produkter f eks i VG-børsen siden den startet. Kutter kjedene priser hele tiden med titalls prosenter – som de sier at de gjør – hvorfor er da ikke produktene nå gratis? Dersom industrien hadde kunnet supplere dette med sin egen prisutvikling på de samme produktene, selvsagt ikke kjedespesifisert, så har vi et tallmessig grunnlag for å diskutere priser og konkurranse.
Det andre interessante momentet er å se hvordan en pris i butikk fremkommer. Hvem tjener hvor mye etter at produktet har forlatt produsenten? Folk ville blitt mer enn overrasket over tallene som ville fremkommet om grossister, agenter, salgsselskaper, kjedekontorer, butikker og statens moms. Ikke minst fordi alle disse legger på sin egen fortjeneste i % av den prisen de selv betaler til forrige ledd. Dette innebærer at dersom en produsent får økte emballasjekostnader så må prisen økes tilsvarende. Og dermed øker altså fortjenesten for alle de andre – uten at de har gjort noe som helst for det – mens produsenten altså kun får dekket sine merkostnader. Pussig at ikke dette er mer fremme i diskusjonen om priser.
Mye mer kunne vært sagt, men her er det nok å grave i for gravende journalister. I mellomtiden må vi nok leve med at kjedene kikker på hverandre når de setter prisene – med eller uten priskontrollører.
PS: Og hvorfor skulle Rema og Kiwi konkurrere med hverandre på frukt og grønt? De deler på eierskapet av den grossisten de handler fra, og ønsker selvsagt overskudd. Som altså betales av forbrukerne.