Den engelske statsmannen Francis Bacon (1561 – 1626) var filosof, jurist og forfatter og en av de mest betrodde menn for dronning Elizabeth 1. Han hadde flere sentrale posisjoner i statsapparatet og et av hans erfaringsbaserte og kloke postulater er at «kunnskap er makt».
Denne sammenhengen er fortsatt et faktum og stiller derfor spesielle kunnskapskrav til våre sentrale beslutningstakere som har stor makt. Som når Næringsdepartementet og Konkurransetilsynet nylig gikk ut og sa at «Leverandører må begrunne forskjeller i innkjøpspriser».
Utspillet er rettet mot dagligvareleverandørene og departementet og Konkurransetilsynet skal nå samle inn informasjon om forskjeller i kjedenes innkjøpspriser. Basert på det de får kjennskap til skal de så vurdere om forskjellene er konkurranseskadelige eller ikke, med fokus på kjedenes innkjøpsmakt.
Da er det viktig at de som administrerer undersøkelsen også har nødvendig kunnskap om alle sammenhenger, mekanismer, aktører i verdikjeden, historie, relasjoner, rutiner, bransjenormer, tradisjoner etc. Alt det som gjør at innkjøpere opptrer slik de gjør. Ellers kan det de reagerer mer, i kraft av sin makt og basert på kunnskap og resultatene fra undersøkelsen, komme fryktelig galt avsted.
Midt oppi den skepsis næringsministeren presenterer er det viktig å huske at også regjeringen selv – om enn i andre sammenhenger – snakker om «hvordan kommunene bruker innkjøpsmakten sin». Et eksempel på dette finnes i rapporten Innkjøpssamarbeid i kommunesektoren fra samme statsråd for meget kort tid siden.
I pressemeldingen står det at rapporten «gir flere anbefalinger om hvordan kommunene kan samarbeide bedre for å få mer ut av pengene de bruker på innkjøp.» Et par av konklusjonene er at «innkjøpssamarbeid (kan) føre til bedre betingelser» at en «avtale på et område kan innebære en prisreduksjon på mellom 20 og 30 % for … både varer og tjenester» og at «innkjøpssamarbeid (kan) føre til … bedre forhandlingsmakt …»
På samme måte bruker også dagligvarebransjens innkjøpere makten sin.
De får sine rabatter ut fra kriterier som antall produkter de kjøper, totalt kjøp, bonus for økning av en eller begge disse, krav til oppfølging, felles markedsføring (Joint Marketing), dekning av retur og ukurans samt logistikkløsning. Og selvsagt en udefinerbar betaling for å unngå delisting, den såkalte «fryktrabatten».
Hvordan departementet og tilsynet vil vurdere ulikhetene i de dataene som kommer inn skal det bli spennende å se. Hvordan skal de nevnte kriteriene skaleres, prioriteres, koordineres og samordnes?
Frode