Camilla Aasen er ingen lettskremt dame – virkelig! Fra 2014 har hun hatt fruktvin som hobby. I 2019 tok hun sats og ville videre, og i 2021 kjøpte hun det nedlagte småbruket «Ystebakken» på Årdalsbakke på Jølster. Et år senere åpnet «Vingården på Jølst».
– Et par år fram i tid håper jeg å ha ansatte, og dessuten en stabil og god markedstilgang, sier Camilla som til nå har driftet alt alene. Veien til egen vingård i Jølster har vært fylt av optimisme og motgang. Hun beskriver det best selv:
«Det starta berrføtt i hagen med solbærsaft på fingrane. I potetkjellaren, mellom aromaeple i kassar og kålrot i mose. … Det står der og veks, men ingen ser ut til å bry seg. Rips, solbær, nype, rognebær og rabarbra. Anonyme aroniahekkar i kilometervis, krekling, blomar og ville vekstar. Finst det ein måte å utnytte det? Løfte og foredle det? Kanskje få i gang ei heilt ny næring, berre ut frå å spele opp det vi allereie har?»
Dette var tankerekken som i 2014 var starten på det som i dag er blitt Vestavin. Camilla startet med noen små glassballonger og plastkanner og satte i gang. Hun trampet nypene med brødpose på foten. De første vinene hadde 14 prosent alkohol eller meir, med tydeleg syre og restsødme til å balansere det ut. Helt etter boka.
Camilla inviterer til private arrangementer og vinsmaking på Jølst. Og om hun ikke gjør vann til vin, er det viktig å sørge for at brønnene leverer som den skal til enhver tid…
Senere har Camilla fokusert mest på fruktviner i mer moderne, matvennlige stiler, som oftest friske og lettere med nyansert aromabilde. Noen ganger er spontangjæret naturvin, andre ganger konvensjonelt produsert fruktvin.
Så skulle hun etter hvert få merke at «etter boka» er ganske sentralt om du skal produsere og selge alkoholholdige varer i Norge. Noen eksempler:
Hun kan ha en profil på sosiale medier, og kan gi nøktern informasjon om bedriften. Men hun kan IKKE profilere den alkoholrelaterte delen av virksomheten. Hun kan fortelle om arrangementer, men IKKE vise bilde eller illustrasjon på produkter. Hun kan svare på alkoholrelaterte spørsmål i private meldinger, men IKKE i kommentarer som er synlig for andre.
– Listen over situasjoner der jeg kan komme i strid med regelverket er lang, forteller Camilla. Litt oppgitt, men mest undrende.
Hun har produsert på statlig bevilling i Vineriet siden 2020, og har fram til 2022 jobba med produktutvikling og testproduksjon i små volum. Men så – veien videre er mer komplisert.Det er i realiteten tre tilgjengelige salgskanaler for produkter med over 4,7% alkoholinnhold: Vinmonopolet, salg til Horeca-bransjen og gårdsutsalg.
– I 2016 ble det åpnet for gårdsutsalg, og det har virkelig tatt av for norske lokale produsenter av mat og drikke. Det høres besnærende ut, enkelt og greit, sier Camilla.
Men det er det egentlig ikke: Reglene sier at råvarer og produksjon må komme fra samme sted, og minst en tredel av råvarene må være egenprodusert.
Så kan det fremstå som praktisk å selge til Vinmonopolet, men det statlige monopolet krever at ordrene må gjennom et eget og kostbart IT-system, og med svært rigide regler for produktfoto.. Det samme gjelder om hun skal levere til Horeca-bransjen. Det er ikke akkurat slike ting du sender i Postens Norgespakke, og det koster både tid og penger å laste opp egen bil
For Camilla og andre mindre produsenter er Vinmonopolets tilleggsutvalg det enkleste. Camilla må selv besørge og bekoste transport til de polutsalgene som skal ha varene hennes i hyllene.
Alternativet til å gjøre det selv er å komme inn under en grossist som kan ta seg av lager og logistikk, men heller ikke det er helt enkelt for små produsenter.
Pr. i dag har Vestavin to alkoholfrie produkter i sortimentet; «Vesle Lerka» er laget på henholdsvis rabarbra og rognebær. I tillegg har hun fire produkter på vei inn i Vinmonopolets tilleggsutvalg i desember.
Så er det lett å tenke at Camilla er både motløs og litt nedslått. Men det er ikke tilfellet. Snarere er hun motivert til å holde koken.
– Det er utrolig fint å se at det er mulig å skape produkter med gode kvaliteter. Og det er selvfølgelig motiverende med tilbakemeldingene jeg får. Så får jeg heller leve med en norsk alkoholpolitikk som jeg i bunn og grunn forstår godt, men som ikke fanger opp alle fasetter av dette. Jeg innbiller meg at formålet med lover og regler er å begrense konsum og skadevirkninger; ikke å stikke kjepper i hjulene for gründervirksomhet der alkoholkultur og kvalitet er viktigere enn kvantitet.
Camilla er altså alene om driften og fremdriften på Vestavin. Men en ekstra «D» i navnet på gården ville mange markedsføringsproblemer vært løst, men «vestavind» beskriver ikke hva prosjektet handler om.
Vestavin har suksess med arrangementer på gården – alt fra intimkonserter til gårdsbesøk, vinslipp og vinsmaking. Camilla har nok å henge fingrene i, men har absolutt plass til flere besøkende innimellom produktutvikling og regeltolkninger. Hennes motivasjon ligger blant annet i dette:
«For kvar nye råvare viser eit heilt landskap av moglegheiter seg. Sortar, blandingar, gjærsortar, teknikkar, temperaturar og lagringsmåtar. Det er ei heilt ny verd. Draumen, med stor D, er å vere blant dei som etablerer ei ny, naturnær næring. Bygge verdi ut frå det som vert oversett, lage gull av gråstein. Finne nye måtar å spele på lag med klima og natur og slutte å gå over bekken etter vatn. Eller vin».
Vestavin/Vingården på Jølst
Årdalsbakke Jølster
Ansatte: 1
Produksjon: Totalt 5000-6000 liter årlig
Produkter: Disse er tilgjengelige i gårdsutsalget på Jølst og kan bestilles fra ditt lokale Vinmonopol fra 6. desember: Rips rosé (8%), Ben Tron (11%), Borgund (10%).
Tilgjengelige for salg til HORECA: Rips 21 (13,5%), Eplehagen (10%, Morell natur (6%).
I gårdsutsalget: Vesle Lerka (0%), rabarbra.
Nettside: vestavin.no
Instagram: @vestavinen @vingardenpajolst
Facebook: @vestavin @vingardenpajolst
