Kapital: «– Pris er ikke viktig. På tampen av 2020 ble det i løpet av halvannen time solgt lokalmat for 1,5 millioner kroner på en parkeringsplass i Bærum.»
Vi er mange som leste denne artikkelen i Kapital, og det var mange produsenter som henvendte seg til Salgslaget om innholdet. Lederen av Kompetansenettverk Vest, Aud Slettehaug, advarer at overoptimisme kan bli kostbart og gir sin kommentar til artikkelen. Les hele saken i Kapital her!
«Curb your enthusiasm …»
Utlevering av mat har vokst og blitt populært, ikke minst på tilbydersiden. I Sandvika er det f.eks.34 Rekoring-annonser denne uken, og det er særlig egg det går mye av.
Det snakkes om en rekordstor utlevering på 1,5 mill. i Sandvika rett før jul. Dette er jo en omsetning som er en helt vanlig en fredags ettermiddag i en ordinær matbutikk med 4-5 kassepunkt.
Utleveringer i andre former ser vi alt etablerer seg. Nye bestillingsportaler dukker opp. Mye spennende og nytt å være med på, lokalmat segler i moderat medvind, men det gode gamle markedsarbeidet med kundesegment, oppfølging og profilering forsvinner ikke av den grunn – det blir bare enda mer viktig. Om disse kanalene vil fungere over tid blir spennende å se, men overoptimisme kan bli kostbart.
Bygg sten for sten
Eggprodusenten med høyt antall bestillinger blir avhengig av at utbudet ellers i ringen er stort nok. Salgsinnsatsen og kommunikasjonen bak kjøttproduktet blir nok betydelig større enn for egg. Den ene drar kunder, den andre må legge krefter i å overbevise kunden.
I snitt handlet kundene registrert i norske Rekoringer for 461 kr. hver i 2020. Det er et mikroskopisk beløp sett i forhold til matvareinnkjøp pr. person pr år i Norge. Slik kan du som leverandør av fenalår analysere deg fram til behovet til naboen og forsøke å komme deg opp i handlekurven hennes. I Kompetansenettverket for lokalmat Vest har vi funnet at forbruket av håndverksost ikke var høyere enn ca. 180 gram pr. nordmann i 2019, da ikke mer enn 900 tonn håndverksost ble produsert i Norge dette året. Vi spiser vel 20 kg ost pr. år, så potensialet for vekst er der i alle kategorier sett i lys av forbruk totalt sett. Kanskje ønsker forbrukeren seg mer håndverksost, men finner den ikke når man er i kjøpsmodus. Underdekning kan også være en driver for salget Rekoringene opplever.
Det er kunnskapen om hvordan få det lokale markedet til å spise din ost, når og hvor skal de kjøpe den som er din oppgave i markedsføringen. Det er her enhver som starter med direktesalg må begynne. Fremover vil kanskje ikke så mange nye aktører, som velger direktesalg av produkter fra egen gård, ha behov for nasjonal oppmerksomhet – men du må kunne bety noe for ditt lokale marked. Naboen må stolt kunne fremsnakke deg. De kjøpsutløsende faktorene berører artikkelen, legg arbeidet i å segmentere kundene og finne de som har villighet til å kjøpe. Kanskje er det nettopp en Rekoring også for middagsmåltid i convenience-kategorien. Er segmentet stort nok til at du skal bruke tid og krefter på det, er neste spørsmål.
Skal du ta plass i det daglige forbruket eller er varene for spesielle anledninger?
Kjører du gjennom Lærdal ligger utsalgene tett, det er bare å stikke innom tunet og hente ut grønsaker i det selvbetjente kjølelageret. Registrer uttaket og betal. Skiltet med potet er PR god nok. Salget går jamt og trutt. Alle gårder ligger langs en vei, med litt samarbeid og kreativitet kan man få til sin egen bestillingsløsning – da er det kanskje algoritmene som må aktiveres mot målgruppen du ønsker å nå.
Med andre ord de kjøpsutløsende faktorene fungerer akkurat på samme måte ved en Reko-utlevering som i gårdsutsalget, i en butikk eller som på en festival.
Kurs og kompetanse fra du hos oss i Kompetansenettverkene – ta kontakt mathåndverk.no
Aud Slettehaug, Lederen av Kompetansenettverk Vest.
| Nationen (22.06.21): Rask heving av inntekta kan gi bismak for bønder. Ei for rask heving av inntekta gir overproduksjon og kostnadshopp, ifølgje analytikar, som ber bønder ha is i magen og vurdere totaleffektane. Les hele saken i Nationen her!Kommentar fra Frode Kristensen: Det har blitt mye diskusjon etter at Ivar Pettersen, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), for noen dager siden lanserte «sin løsning» på inntektsopptrappingen for bøndene. Han gikk ut i Nationen og uttrykte at kontraktproduksjon under styring av dagligvarekjedene er den beste måten å få til en opptrapping av inntektene i jordbruket. |
| DN (11.06.21): «Utmarksbeiting gir oss bærekraftig mat og biomangfold. Visste du at beitende husdyr er avgjørende for å beholde blomsterengen, bevare en viktig genbank og lagre karbon i gressmark?» Les hele saken i DN her!Kommentar fra Frode Kristensen: De multifunksjonelle beitedyraDet er ikke mange som kan gjøre fire viktige ting samtidig, men det kan de unike beitedyra våre. De er seg ikke bevisst at de har en så sentral plass i vår tilværelse og kretsløpet. Derfor er det så viktig at vi mennesker er bevisst på alle fordelene vi nyter godt av takket være disse beitedyra. Og at vi verdsetter både dyra og alt det gode de fører med seg.Les denne glitrende artikkelen der tre NIBIO-forskere skriver så flott om at sau, geit, storfe og hest i størst mulig grad må få «leve livet» i naturbeitemarkene. For det gir oss mennesker et åpnere landskap, det sikrer biomangfoldet, det øker matproduksjonen og det øker karbonopptaket i gressmarker. Kort sagt – fire livsbetingelser for at vi skal leve. Og overleve! En stor takk til beitedyra! |