Når du leser dette er du allerede inne på Salgslagets nye nettside. Der finner du mye av det du allerede har sett tidligere, men i en litt ny innpakning. Jeg gleder meg til utfordringen!
Når du leser dette er du allerede inne på Salgslagets nye nettside. Der finner du mye av det du allerede har sett tidligere, men i en litt ny innpakning. Også nyhetsbrevet fremstår i en omarbeidet versjon. «LokalMatnyttig» skal være en kjapp presentasjon av det du finner på nettsiden salgslaget.no. Det vil være korte tekster med pekere inn til fullversjon av hver enkelt artikkel.
På nettsiden ønsker vi nå å publisere stoff og bilder med allmenn interesse. Jeg synes selv det er spennende å høre historier fra hele landet – om lokalmatprodusentenes hverdag, om produktene, om utfordringene og om suksesser. Samtidig vil du finne mer småstoff; det er ikke alt som behøver å være ordrikt for at det skal være leseverdig.
For at salgslaget.no skal være en side du gjerne titter innom med jevne mellomrom, er jeg avhengig av tilbakemeldinger fra dere. Det er fint å få feedback på det som presenteres, og jeg er åpen for både ris, ros og gode tips. Jeg føler meg sikker på at Salgslaget er en aktør som i enda større grad vil være med på å hjelpe lokalmatprodusentene ut i butikk og inn i stadig flere kjøkken.
Jeg er neppe noen typisk dagligvarekunde, og jeg er i hvert fall ingen tilbudsjeger. Jeg har stor sans for nedprising av varer som går ut på dato, men jeg er ikke den som står klar kl. 07.00 for å sikre meg (gårs)dagens fisk eller kjøtt til halv pris. Jeg er definitivt ingen gourmet av den snobbete typen; ei heller kan noen kalle meg en gourmand hvis det betyr en som spiser mye og gjerne. Men jeg er glad i god mat.
Jeg vet like godt som andre at vi er inne i en tid der prisene løper løpsk, og jeg har stor forståelse for at familiers matbudsjetter er vanskelige regnestykker. Men samtidig er jeg møkk lei av «priskriger» der det skiller vekslepenger på en handlevogn til over 2000 kroner. Jeg får litt angst når noen tror at TV-reklamen med dovendyr på handletur skal friste meg inn i butikkene, og jeg begynner å bli sliten av kjeder som aldri gir seg på pris.
Jeg blir stadig mer opptatt av utvalg og kvalitet. Jeg har ikke vært i stand til å finne den igjen, men jeg husker annonsen for en av de etablerte møbelforretningene i Oslo: «For prisen på denne sofaen får du 5 sofaer på IKEA. Men hva skal du med 5 sofaer..?»
Morsomt! Og delvis relevant også i dag. Når pris blir viktigere enn kvalitet, og «3 for 2» styrer utvalget i butikk, er vi på ville veier. Jeg synes det er synd hvis alle middager i løpet av en uke er styrt av hva som går ut på dato, til halv pris, snarere enn hva vi faktisk gjerne skulle spist.
Mitt håp er at stadig flere får øynene opp for hva som finnes Norge rundt. Jeg ser frem til den dagen lokalmat finner veien inn i flere butikkhyller slik at vi ikke ser oss blinde på om den ene kjeden er noen kroner billigere enn konkurrenten.
Jeg innbiller meg at mange forbrukere tror lokalmat er altfor eksklusivt for menigmann; for dyrt og for vanskelig å få tak i. Derfor ender man opp med sommerkoteletter og billig eplesaft til middag og Norvegia på skiva. Men det ene behøver ikke utelukke det andre:
Jeg husker godt for mange år tilbake da min daværende sjef tok oss med på fin middag. På «Feinschmekker» ble det bestilt godsaker fra menyen, men min sjef ville også ha pommes frites i tillegg. Det kom aldri, og det viste seg at servitøren hadde oppfattet bestillingen som en fleip – på fine restauranter spiser man visst ikke sånt.