Gjesteskribenten Einar Gelius: Noe å leve lenge på?
Gjesteskribentene i Salgslagets Nyhetsblad er alltid sentrale folk med betydning for lokal mat og drikke. I årets første nummer av Nyhetsbladet er Einar Gelius vår gjesteskribent. Norges mest profilerte prest, best kjent som sokneprest på Vålerenga (1995 – 2011) og i Lom (2014 – 2019). I dag er han sokneprest i Sør-Odal og fortsatt ihuga Vålerenga-fan.
Gjesteskribent: Mikael Forselius
Mikael Forselius kom fra Sverige til Røros i 1995 og hadde flere stillinger der han var sentral i arbeidet med å bygge opp Røros til å bli et av Norges mest attraktive reisemål. Han hadde noen år som kjøkkensjef og Food & Beverage Manager ved daværende Rica Nidelven Hotel i Trondheim, som var helt sentralt … Gjesteskribent: Mikael Forselius
Skråblikk med mening
Lokalmatprodusenter har fem regionale kompetansenettverk til å hjelpe seg med utfordringer i produksjonen, påfyll av kunnskap og inspirasjon, kurs og besøksordning og mye mer. Aud Slettehaug leder Kompetansenettverk Vest, og deler her noen spennende tanker med oss fra sitt ståsted.
7 fantastiske fordeler ved å spise lokale produkter
Når du går på Bondens Marked, handler på den lokale Reko-ringen eller en matfestival i nabolaget ditt så husk at buntene med grønnsaker, de lokale ostene, eplemostene, skinkene, pølsene, sesongens frukt og nybakte brød alt er resultatet av en lokal matøkonomi.
Gjesteskribenten Gunnar Bakke: Håndverk for fremtiden
Gjesteskribentene i Salgslagets Nyhetsblad er alltid sentrale folk med betydning for lokal mat og drikke. I dette nummeret er vi så heldige at det er Gunnar Bakke, som siden 2014 har vært direktør i Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF).
Matpris-premier er det flere av, men en av tungvekterne er Embla Food Awards
Prisen ble lansert i 2017 av seks nordiske landbruksorganisasjoner med støtte fra Nordisk ministerråd. Målet er å skape oppmerksomhet, interesse og spre kunnskap om nordisk mat og samtidig styrke den felles nordiske matidentiteten og -kulturen. Prisen deles ut annethvert år.
Gjesteskribenten Randi Ledaal Gjertsen: Handle lokalt, tenke globalt
Randi har alltid mange baller i lufta og gjør alt fra å gå på høringer i Stortinget til å rigge telt. Hun kommer fra Arendal, men skjuler det godt med manglende skarring. Sansen for rabarbrasuppe og stekt makrell tok hun derimot med seg fra Sørlandet. Randi er utdannet samfunnsgeograf og lektor, og har gått fra kunnskap om matproduksjon i utviklingsland til å formidle verdien av norsk matproduksjon.
Hva betyr ordet «lokalmat»?
Det sies at det selges lokal mat og drikke for drøyt 11 milliarder kroner. Men hva ligger egentlig i begrepet «lokalmat», hvilke produkter er definert som lokale, regnes produktene som lokale over hele landet, er et produkt «lokalt» også når det finnes i butikker over hele landet, hvem regnes som lokalmatprodusenter, hvem har bestemt at det skal være akkurat slik og – hvorfor?
Gjesteskribenten Eivind Haalien: Fire myter og ett faktum om dagligvare
Gjesteskribenten i denne Journalen er Eivind Haalien, en kjent person i størstedelen av dagligvarebransjen, spesielt blant produsentene av lokal mat og drikke.
25 tips for å lykkes med nettbutikken din
Netthandelen av lokal mat og drikke øker raskt. Og markeder i vekst tiltrekker seg mange «gode hjelpere» for produsentene. På samme måten som grossister og detaljister er det i dagligvaremarkedet. I den digitale verden er hjelperne stort sett nettportaler og selskaper som ønsker å ta over styringen av salget for den enkelte produsenten.
Hjelper hjelpen?
Godviljen styrer det meste som gjøres for produsenter av lokal mat og drikke. Nå har produsentene også lagt en tøff korona-tid bak seg, men ikke alle får økonomi og egen arbeidsinnsats til å gå i hop. De erfarer at dagens situasjon krever både ny kunnskap innen marked, logistikk, salg og økonomi samtidig som de offentlige støtteordningene ikke er helt treffsikre i forhold til de nye problemstillingene som produsentene møter på. Mange produsenter kvier seg imidlertid for å ta opp problemene, i frykt for å falle i unåde hos virkemiddelapparatet eller hos grossister og detaljister.
10 forhold du som er lokal produsent må være obs på når du samarbeider med grossister
Denne artikkelen (oversatt til norsk) sto opprinnelig på en amerikansk nettside for halvannet år siden, men innholdet er høyaktuelt for norske produsenter av lokal mat og drikke nå som priser, betingelser, logistikk etc er oppe til diskusjon.
Lokalmat på offentlige institusjoner
Gjesteskribent Arnt Steffensen er utdannet kokk og arbeidet som kantineleder frem til han i 2013 ble leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, en yrkesorganisasjon for kokker og kjøkkenpersonell i offentlig sektor. Arnt ble norgesmester for institusjonskokker i 2005.
Det kostbare livet mellom to stoler
Flere produsenter av lokal mat og drikke føler at de lever livet «mellom to stoler». Deres behov passer ikke inn i dagens systemer for hjelp og støtte og de finner ingen god plass i etablerte markedskanaler. Dette gir både lavere inntekter og høyere utgifter – uten at produsentene i praksis kan gjøre veldig mye.
Hva hadde vi hatt uten gode råvarer?
Gjesteskribenten Guri Heggem har arbeidet over 20 år i matbransjen – derav 10 år som daglig leder i Rørosmeieriet, Røroskjøtt og Rørosmat. Det gir henne svært god kjennskap til både dagligvare- og horecamarkedet. Guri var med på å etablere selskapet Rørosmat SA, som driver salg og markedsføring av lokalmat fra Røros-traktene.
Gjesteskribenten Arne Sørvig: Gastronomiens treenighet
Gjesteskribenten Arne Sørvig er daglig leder i Stiftelsen Norsk gastronomi (tidl. Bocuse d’Or Norge), som blant annet står bak utvelgelsen (Året kokk) og norsk deltakelse i verdensmesterskapet Bocuse d’Or, barnekonkurransen Årets kokkespire, Gastronomiens dag og mange eventer under Mat som forteller-paraplyen. Stiftelsen er også sterkt involvert i forskningsprosjektet Foodlessons.
Produsentstolthet
Du som produserer lokale mat- eller drikkeprodukter blir stadig mer populær, enten folk handler produktene dine i butikker eller på markeder. Takket være din stå-på-vilje, utholdenhet, kreativitet, kvalitetsfokus og at du legger sjela di i produktene. Ingen skal ta gode råvarer og ditt håndverk for gitt eller tro at det er «alt det andre» som skaper verdiene.
LEAN tankesett – like aktuelt for Lokalmatprodusenten som for Toyota!
I Lean står flyt i prosessene og kontinuerlig forbedring sentralt. Flyt, for å kunne levere raskt og effektivt, til det beste for kundene. Forenkling og forbedring for å bli den beste versjonen av deg selv og din virksomhet, og derved bli mer lønnsom.
Glade matdager
Kalender for våre glade matdager.
Gjesteskribenten: Kirsten I. Værdal, direktør for plan, næring og kulturminner i Trøndelag fylkeskommune
Den første kvinnelige lederen lederen i Norges Bondelag var Kirsten Indgjerd Værdal i 1997. Hun var det til 2002 og har etter det hatt flere lederstillinger i landbruket og tilknyttede aktiviteter. Hun har vært daglig leder for «Oi! Trøndersk Mat og Drikke».
EPD og produktregistrering i Tradesolution
Mange produsenter synes at EPD og produktregistrering er både komplisert og vanskelig. Det er en teknisk prosess man bare må igjennom for å få frem riktig nummer og den tilhørende informasjonen.
Sjekkliste for urimelige grossistavtaler
Salgslaget får mange spørsmål fra produsenter, spørsmål av alle typer. I den siste tiden har spørsmålene dreid seg om ulike avtaler med grossister som flere produsenter føler seg mer eller mindre tvunget til å inngå.
Fra laglederbenken – Journalen nr. 4
Selv om maten kommer helskinnet frem til forbruker fra bonden, så ribbes pengestrømmen i motsatt retning. Hvorfor er det slik?
Rethink Food
Rethink Food skal gjøre det lønnsomt å produsere mat bærekraftig.
Gjesteskribenten: Tor Erik Engebretsen
Gjesteskribent Tor Erik Engebretsen er en viktig mann når han som direktør i Dagligvaretilsynet skal jobbe for å redusere konfliktnivået i dagligvarebransjen. Dette gjelder ikke bare de store leverandørene, men også de som produserer lokal mat og drikke.
Har forbrukerne interesser av at det eksisterer et spesielt norskbasert sortiment?
Dette og flere dagsaktuelle spørsmål kommer fra Instituttdirektør i SIFO Eivind Jacobsen.
Verdt å lese
Kapital: «– Pris er ikke viktig. På tampen av 2020 ble det i løpet av halvannen time solgt lokalmat for 1,5 millioner kroner på en parkeringsplass i Bærum.»
Fra laglederbenken – Journalen nr. 3
Selv om maten kommer helskinnet frem til forbruker fra bonden, så ribbes pengestrømmen i motsatt retning. Hvorfor er det slik?
Konkurranse
– Mellom hvem, for hvem og mot hvem?
Koronaen og lokalmat: aldri så galt…
Den positive lærdommen er at stadig flere liker å lage mat hjemme. Og at gode råvarer og produkter har fått en viktig rolle i folks hverdag.
Kunnskap er makt
Den engelske statsmannen Francis Bacon (1561 – 1626) var filosof, jurist og forfatter og en av de mest betrodde menn for dronning Elizabeth 1. Han hadde flere sentrale posisjoner i statsapparatet og et av hans erfaringsbaserte og kloke postulater er at «kunnskap er makt».
Fra laglederbenken – Journalen nr. 2
Et av poengene til Bjørnson er at det koster litt å få til noe. En må stå på sine egne meninger og holde fast på det en tror på.
Få hjelp til å søke støtte fra det offentlige og utarbeide strategier
I løpet av korona’en har stadig flere av oss blitt betydelig mer interesserte og positive til lokal mat og drikke. Ifølge forskere skjer dette fordi vi vil støtte lokale produsenter, at interessen for matlaging er økt, bevissthet rundt å kose seg til måltidene og selvsagt at mange ønsker å kjøpe kvalitetsmat og drikke.
Registrering i EPD
Mange produsenter får både dataskrekk og prestasjonsangst når de ser ordene EPD, Mediastore, STAND og Grunndata – med betegnelsene B, BT, BMT, BMMT, Multiforpakning.
Gjesteskribenten: Lars Ole Ørjasæter
dette nummeret skriver Lars Ole Ørjasæter. Skjåkværen Lars Ole er utdannet adjunkt og har siden 1988 vært redaktør av fagtidsskriftet Kjemi – et fagtidsskrift for kjemikere med høgskole- eller universitetsutdanning. I perioden 1995 til 2005 var han fast frilanser i fagbladet Apéritif der han skrev om brennevin og øl.
Kvalitet
I løpet av koronatiden har stadig flere blitt kvalitetsbevisste forbrukere, sies det. Og derfor blir kvalitetsfokus viktig for produsenter av lokal mat og drikke, men hva er egentlig «kvalitet»? Ulike grader av «godt» brukes ofte som betegnelse på det man har spist eller drukket. Fra «ikke godt» og «litt godt» og til «særdeles godt».
Hva kan jeg gjøre nå?
I løpet av korona’en har stadig flere av oss blitt betydelig mer interesserte og positive til lokal mat og drikke. Ifølge forskere skjer dette fordi vi vil støtte lokale produsenter, at interessen for matlaging er økt, bevissthet rundt å kose seg til måltidene og selvsagt at mange ønsker å kjøpe kvalitetsmat og drikke.
Lokalmaten kan bli for dyr
… men årsaken er nok en annen enn mange tror. Ulike politiske og tilsynsmyndigheter har nå engasjert seg for å finne ut hvordan dagligvareprisene blir til og hvilke fortjenestemarginer aktørene i verdikjeden har.
Gjesteskribenten: Dagfinn Nordbø
Dagligvarekongene bader i milliarder og ler hele veien til Sveits, mens vi er blitt fremmedgjort fra vår egen mat. Er det allerede for sent? Tenker Ola bare på pris? Ja dessverre, stort sett. Vi er blitt pris-zombier. Men i det siste har det vokst fram en bevegelse som går i en helt annen retning.
Fra laglederbenken – Journalen nr. 1
Salgslaget er et nettverk av dyktige samarbeidspartnere med bred kompetanse og lang erfaring fra hele verdikjeden. Et samkjørt «alt-på-ett-sted» for kompetanseutvikling og kommersielle tjenester til produsentene.