Det sies at det selges lokal mat og drikke for drøyt 11 milliarder kroner. Men hva ligger egentlig i begrepet «lokalmat», hvilke produkter er definert som lokale, regnes produktene som lokale over hele landet, er et produkt «lokalt» også når det finnes i butikker over hele landet, hvem regnes som lokalmatprodusenter, hvem har bestemt at det skal være akkurat slik og – hvorfor?
Gjesteskribenten i denne Journalen er Eivind Haalien, en kjent person i størstedelen av dagligvarebransjen, spesielt blant produsentene av lokal mat og drikke.
Netthandelen av lokal mat og drikke øker raskt. Og markeder i vekst tiltrekker seg mange «gode hjelpere» for produsentene. På samme måten som grossister og detaljister er det i dagligvaremarkedet. I den digitale verden er hjelperne stort sett nettportaler og selskaper som ønsker å ta over styringen av salget for den enkelte produsenten.
Godviljen styrer det meste som gjøres for produsenter av lokal mat og drikke. Nå har produsentene også lagt en tøff korona-tid bak seg, men ikke alle får økonomi og egen arbeidsinnsats til å gå i hop. De erfarer at dagens situasjon krever både ny kunnskap innen marked, logistikk, salg og økonomi samtidig som de offentlige støtteordningene ikke er helt treffsikre i forhold til de nye problemstillingene som produsentene møter på. Mange produsenter kvier seg imidlertid for å ta opp problemene, i frykt for å falle i unåde hos virkemiddelapparatet eller hos grossister og detaljister.
Denne artikkelen (oversatt til norsk) sto opprinnelig på en amerikansk nettside for halvannet år siden, men innholdet er høyaktuelt for norske produsenter av lokal mat og drikke nå som priser, betingelser, logistikk etc er oppe til diskusjon.
Gjesteskribent Arnt Steffensen er utdannet kokk og arbeidet som kantineleder frem til han i 2013 ble leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, en yrkesorganisasjon for kokker og kjøkkenpersonell i offentlig sektor. Arnt ble norgesmester for institusjonskokker i 2005.
Flere produsenter av lokal mat og drikke føler at de lever livet «mellom to stoler». Deres behov passer ikke inn i dagens systemer for hjelp og støtte og de finner ingen god plass i etablerte markedskanaler. Dette gir både lavere inntekter og høyere utgifter – uten at produsentene i praksis kan gjøre veldig mye.
Gjesteskribenten Guri Heggem har arbeidet over 20 år i matbransjen – derav 10 år som daglig leder i Rørosmeieriet, Røroskjøtt og Rørosmat. Det gir henne svært god kjennskap til både dagligvare- og horecamarkedet. Guri var med på å etablere selskapet Rørosmat SA, som driver salg og markedsføring av lokalmat fra Røros-traktene.
Gjesteskribenten Arne Sørvig er daglig leder i Stiftelsen Norsk gastronomi (tidl. Bocuse d’Or Norge), som blant annet står bak utvelgelsen (Året kokk) og norsk deltakelse i verdensmesterskapet Bocuse d’Or, barnekonkurransen Årets kokkespire, Gastronomiens dag og mange eventer under Mat som forteller-paraplyen. Stiftelsen er også sterkt involvert i forskningsprosjektet Foodlessons.
Du som produserer lokale mat- eller drikkeprodukter blir stadig mer populær, enten folk handler produktene dine i butikker eller på markeder. Takket være din stå-på-vilje, utholdenhet, kreativitet, kvalitetsfokus og at du legger sjela di i produktene. Ingen skal ta gode råvarer og ditt håndverk for gitt eller tro at det er «alt det andre» som skaper verdiene.