Randi har alltid mange baller i lufta og gjør alt fra å gå på høringer i Stortinget til å rigge telt. Hun kommer fra Arendal, men skjuler det godt med manglende skarring. Sansen for rabarbrasuppe og stekt makrell tok hun derimot med seg fra Sørlandet. Randi er utdannet samfunnsgeograf og lektor, og har gått fra kunnskap om matproduksjon i utviklingsland til å formidle verdien av norsk matproduksjon.
Det sies at det selges lokal mat og drikke for drøyt 11 milliarder kroner. Men hva ligger egentlig i begrepet «lokalmat», hvilke produkter er definert som lokale, regnes produktene som lokale over hele landet, er et produkt «lokalt» også når det finnes i butikker over hele landet, hvem regnes som lokalmatprodusenter, hvem har bestemt at det skal være akkurat slik og – hvorfor?
Netthandelen av lokal mat og drikke øker raskt. Og markeder i vekst tiltrekker seg mange «gode hjelpere» for produsentene. På samme måten som grossister og detaljister er det i dagligvaremarkedet. I den digitale verden er hjelperne stort sett nettportaler og selskaper som ønsker å ta over styringen av salget for den enkelte produsenten.
Godviljen styrer det meste som gjøres for produsenter av lokal mat og drikke. Nå har produsentene også lagt en tøff korona-tid bak seg, men ikke alle får økonomi og egen arbeidsinnsats til å gå i hop. De erfarer at dagens situasjon krever både ny kunnskap innen marked, logistikk, salg og økonomi samtidig som de offentlige støtteordningene ikke er helt treffsikre i forhold til de nye problemstillingene som produsentene møter på. Mange produsenter kvier seg imidlertid for å ta opp problemene, i frykt for å falle i unåde hos virkemiddelapparatet eller hos grossister og detaljister.