Det norske matsystemet preges av en spennende kombinasjon av tradisjon og innovasjon. I formater
fra kortreist mat og drikke til nasjonal satsing på bærekraftige produkter fremstår Norge som en
potensiell matnasjon i verdensklasse – ambisjonen for mange aktører og myndigheter. Likevel er det
grunn til å spørre om matnasjonen bygges på et tilstrekkelig solid fundament. Får lokale produsenter – selve fundamentet for matnasjonen – nødvendig og ønsket tilgang til midler, kompetanse og
muligheter? Eller er det farlige mangler og svakheter i den kommersielle kompetanseutviklingen og de markedsmuligheter det gir for lokale produsenter av mat og drikke.
Er den riktige kommersielle kompetanseutviklingen en mangelvare? Salgslaget jobber med dette hver dag, slik vi har gjort i mange år. I arbeidet med et større prosjekt om fortid, nåtid og fremtid innenfor denne problemstillingen får vi også mange innspill. Flere av dem om viktige, men velkjente mangler i tilgangen på hjelp både i omfang, type og kvalitet. Blant hjelpeapparatets mangler nevnes kunnskap om ulike salgskanaler, økonomi og kalkulering, relevant praktisk erfaring samt tjenester som kombinerer produksjon, foredling med det kommersielle. Og det er uklart for mange produsenter hvor de kan få ønsket hjelp. Disse synspunktene er jevnlig oppe til diskusjon, initiert av produsenter.
Det er en stor utfordring for lokale produsenter dersom de mangler tilgang til spesialiserte veiledere med nødvendig erfaring og kommersiell innsikt. Det er disse produsentene som står for den mest unike og spennende matproduksjonen, og manglene begrenser deres evne til å konkurrere og utvikle seg i et stadig mer krevende marked.
En annen svakhet er at mange av dagens kurs og veiledningstjenester er for generelle og standardiserte, og at produsenter blir behandlet som én homogen gruppe. Men lokale produsenter med egenart trenger spesifikk tilpasning. Uten den kan innovative, lokale produkter med særpreg forsvinne. Og det er f eks få produsenter som har ressurser og tid til to kursdager, med reisetid i begge ender. Her må det tenkes nye formater, inklusive digitale tjenester og møter.
Salgslaget tilbyr flere skreddersydde, kommersielle tjenester som i flere år har hjulpet lokale produsenter innenfor flere kommersielle fagområder. Derfor har vi også fungert som brobygger mellom produsenter, kunder og andre aktører. Men fordi Salgslaget ikke er en del av det offentlige tilbudet til produsentene, faller vi også utenfor det offentliges anbefalinger for økonomisk og faglig hjelp.
Vi tilbyr kurs på alle våre fagområder, også kurs i kombinasjon eller skreddersydde kurs.
Begrepet «lokalmat» er ikke entydig definert. I og med at det brukes store penger og ressurser på «lokalmat», reiser jeg derfor spørsmålet om mat-Norge får en topptung struktur? Der store produsenter og organisasjoner får god tilgang til ressursene på bekostning av små og mellomstore. Hvor konkurranser, messer, studieturer, utmerkelser og ulik salgshjelp prioriteres fremfor å gi grunnleggende opplæring og lønnsomhet hos de produsentene alt dette jo dreier seg om.
En bærekraftig og mangfoldig matnasjon Norge må bygges på et solid fundament, med de lokale produsentene som grunnmur og unngå at disse faller fra i jakten på volumvekst. Støtte og tilgang til spesialisert kompetanse og skreddersydde tjenester må prioriteres gjennom systemendringer og nytenking. Utviklingen i de siste årene og frem til i dag imponerer ikke, det må tenkes nytt. Det vil være falitt å bare flikke på dagens kritiserte system, like formålsløst som å bære havre til en død hest.
