Kanskje har du rukket å lese Per Borglunds tips om hvordan du kan bli journalistenes beste venn? Du finner artikkelen her. Vi ble selv såpass inspirert og nysgjerrige at vi foretok et lite dypdykk i norske aviser og nettsteder for å se hvor mange treff vi kunne få søkeordet «lokalmat». I september måned fant vi godt over 200 artikler som på en eller annen måte omtalte lokale produksjon. Det var kanskje ikke så overraskende at riksaviser og de store nettstedene stort sett glimrer med sitt fravær, men lokalavisene er godt representert. Og ikke minst: 90% av det som publiseres er gladsaker med positiv vinkling på norsk lokalmat. Her er et lite knippe, tilfeldig valgt fra september måned.
Hurtigruten satser
I år er det 130 år siden Hurtigruten startet seiIinger Iangs norskekysten. I dag har de totaIt 16 skip som seiIer over store deIer av verden, og rundt 3300 ansatte.
– Vi har et matkonsept Norway’s Coastal Kitchen, som er vårt løfte til gjestene. Det er lokalprodusert mat med unike historier og unik smak. I dagens Hurtigruten er mat en svært sentral del av konseptet, det er en kjerneverdi. Hurtigruten har forpliktet seg til å kjøpe de fleste av våre varer og tjenester fra lokale leverandører, der det er mulig. Vi er en av de største aktørene innen lokalmat i reiselivsnæringen og verdensledende i cruisebransjen, forteller Hurtigrutens culinary director, Øistein Nilsen.
– Vi handler fra rundt 70 gårder, fiskebedrifter, bakerier, slaktere, ysterier, destillerier og iskremleverandører. Lokale råvarer har en stor smaksfordel, ikke minst hvis ingrediensene inkluderer eventyrlystne alternativer, som mikrourter, blomster og en «kul» historiefortelling.
(reiseliv1.no)
– Dette er et eventyr!
I fjor var Femundmat under sterkt økonomisk press, og klarte ikke å levere nok fisk til sine kunder. I høst vil produksjonen ventelig dobles, og fra og med denne uka jobber 30 sesongansatte produksjonsmedarbeiderne for fullt.
– Det Femundmat er i ferd med å få til er helt fantastisk. Dette er et eventyr som startet på en kjøkkenbenk for noen år siden, og nå er de her, sier Erling Rønning, assisterende driftsleder i bedriftens produksjonslokaler i Hylleråsen.
– Vi investerte i egen båt og utstyr som vi bruker her i Engersjøen, og har fiskere i Sølensjøen, Femunden, i Engersjøen og også i Rørosområdet, sier Petter Haugen, daglig leder i bedriften som i sesongen, september, oktober og november, er den største private arbeidsgiveren i Engerdal.
Til sammen ti fiskere sørger nå for at Femundmat i høst vil motta et fiskevolum som bedriften er rigget for å håndtere. I løpet av sesongen regner Femundmat med å imot mellom 45 og 50 tonn sik. I tillegg mottak de mellom 500 og 800 kilo rogn. Det er kaviar som er Femundmats primærprodukt, og denne har virkelig falt i smak, både i og utenfor distriktet. Flere av landets fremste restauranter har hatt kaviar fra Femundmat på menyen, og flere av dem har gitt beskjed om at de vil ha mer.
(Østlendingen)
Rekord for lokalmat
–Trøndersk lokalmat har hatt en eventyrlig salgsvekst i våre butikker siden pandemien slo inn, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge. Han viser til at da pandemien kom i 2020, og grensene stengte sammen med kantiner og restauranter, så økte dagligvareomsetningen betydelig.
– Mange av de tradisjonelle leverandørene fikk kapasitetsutfordringer med å levere nok varer. Samtidig sto mange av lokalmatleverandørene i en vanskelig situasjon, hvor de hadde mistet store deler av omsetningen sin til nedstengte hoteller og restauranter, sier Vik-Mo.
Coop Midt-Norge har økt lokalmatsalget med 21,5 prosent fra tiden etter at pandemien slo inn.
– Vi regner med å passere 200 millioner i omsetning fra lokale produsenter i løpet av 2022, sier Vik-Mo.
En oversikt over hvilke lokalmatprodusenter som har solgt best hos Coop Midt-Norge i pandemi-tiden, viser at Jentene på tunet, sjokoladefabrikken i Selbu, er en suveren vinner med en økning på hele 824 prosent. Deretter følger Hamstad bakeri fra Namsos med en økning på 282 prosent. Rørosmat har økt med 92 prosent og Gangstad gårdsyteri på Inderøy med 79 prosent.
– Det mest gledelige for oss er at dette viser at flere har blitt bevisste på kvalitet og nytelse. Det er bedre å nyte én bit håndlaget sjokolade laget av rene råvarer enn å fråtse i mye og billigere sjokolade, sier Eivind Aune fra Jentene på tunet.
(Fosna-Folket)
Suksess for lokale spesialiteter
Midt i september arrangerte Nordnes kro og camping tradisjonsmatdagan for 13. gang. Folk lot seg ikke be to ganger –de gikk mann av huse for å få dette med seg, og mange hadde bestilt bord for å være sikker på å få plass.
På menyen kunne man finne blant annet havrelefse, tyttebærgløgg, nepegrøt, elgpølse, geitost, fjellrøye og kleppmelk. Både gamle, tradisjonsrike matretter og kortreist mat.
Det hele startet i oktober 2011 og varte i én dag.
På menyen sto blant annet «inntepping ». Det er en gammel klassiker fra Saltdal som består av risengrynsgrøt, rømmegrøt, sukkerkavring, rosiner, kanel og egg på toppen.
Siden den gang har det bare ballet på seg, ifølge primusmotor Lisa Grimstad. Arrangementet ble utvidet til to dager. I fjor ble det flyttet fra oktober til september, noe de gjentok i år.
Nordnes kro og camping har alltid vært opptatt av lokalmat og tradisjonsmat. Ifølge mannen Tommy Edvardsen har de det på menyen hele året, men på tradisjonsmatdagan blir det ekstra mye.
(Saltenposten)
Bondens Marked runder 20
Bondens marked blei for fyrste gong arrangert på Majorstuen i Oslo for to tiår sidan. Det skal i år markerast rundt om i landet dei neste månadane.
På den første marknaden, som var inspirert av den amerikanske og britiske suksessen med Farmers Marked, selde bøndene kjøtt, ost, grønsaker og honning direkte til forbrukar.
Sidan den gong har arrangementet spreidd seg år for år, og no blir Bondens marked arrangert 20 stadar over heile landet gjennom heile året.
(Nynorsk Pressekontor)
– Kva ska me med prosecco?
Dei lokale var tungt representerte då Bergen Matfestival starta fredag 1. september i solfylt haustvêr.
Dei som driv med sider har si eiga avdeling –inngjerda sidan det er snakk om sider med alkohol, og det er smaksprøvar av dei edle dropane som vert selde.
Lofthus Sideri er på plass, like ved Hardangergutane frå den delen av Hardanger, alle er svært travle under teltet som er sett opp.
– Kva skal me med prosecco og andre druegreier, seier Ole Christian Skogen frå Atlanterhavsparken.
To år i frysen, tre veker i kjøleskapet og ei veke på disken. Oppskrifta for å ha eit godt, heimelaga smør –fekk dei som handla Vossasmør på Matfestivalen gratis med på kjøpet.
Litt unna er det sjokolade frå Eidfjord, damene i Fjåk er på plass saman med små godtbitar – sirleg innpakka og med ulike smakar.
(Hordaland)
Pultost og akevitt
Strålende sol, sterke dråper og skarpe smaker; alt var på plass til åpningen av Pultost– og akevittdagene i Løten.
– Det er så imponerende at dette gjøres av ildsjeler, sier ordfører Marte Larsen Tønseth, som foretok den offisielle åpningen av dagene.
I tillegg til et hardtarbeidende styre, bidrar over 100 personer med dugnad for å skape folkefesten, i år for 14. gang.
Heder og ære går i år spesielt til Tine Meieriet Trysil, som ble kåret til Årets pultostvenn, og kjøpmann Levi Andersen, som fikk Løtenprisen 2023, Årets bedrift.
(Østlendingen)
Suksess på Dyrsku’n
Jentene i Øvrebygde slutter aldri å imponere med sine gardsprodukter. I fjor ble det sølv til honningbiene hos Eggerud og Midtgard og i år ble det støylspris til Stordalen Gardsbruk.
De stakk også av med en publikumspris for den berømte geitosten på Dyrsku’n. Håvardsrud Seterliv er prisvinner for elitemelk i Vestfold og Telemark og denne prisen deles ut seinere i høst. Og nå blir det marked igjen
På Dyrsku’n arrangeres tradisjonen tro en uformell utstilling av brunost for å vise mangfoldet av håndverksprodusenter. Med dette menes ost som er laget etter gammel tradisjon, og ikke i industri. I år var det ost fra hele 25 produsenter, hvilket utgjør en fjerdedel av alle produsenter i Norge.
(Rjukan Arbeiderblad)
Matnasjonen Norge? Ikke hvis Tine får bestemme.
Tar Tine osten ut av Gudbrandsdalen, bør også Gudbrandsdalen tas ut av osten.
Det finnes epler og plommer fra Hardanger, rakfisk fra Valdres, Tingvollost og mye annet. Forleden møtte jeg en norsk eksportør som opplever stor interesse for norsk lam i Italias luksusrestauranter. Og norsk laks er en megahit mange steder i verden.
Norge har mange spesialiteter og gode muligheter til å bygge opp nye merkevarer. Men en må ta vare på dem som finnes også.
Fra før lages kviteseidsmør 160 kilometer fra Kviteseid. Voss-vann tappes nord for Kristiansand. Nordlandspils tappes en liten sykkeltur fra Stovner. Produktene har lite eller ingenting med opprinnelsen å gjøre.
Det er en veldig uheldig utvikling.
Når Tine vil legge ned produksjonen i Gudbrandsdalen, lage osten et annet sted og fortsette å kalle den gudbrandsdalsost, er det egentlig som å flytte gorgonzola-produksjonen ut av Gorgonzola. Bortsett fra at det aldri vil skje.
(Jacob Lund i Aftenposten)