Du som var på Lokalmatdagen i regi av Salgslaget i vår, hørte forsker Virginie Amilien fortelle om lokalmat som begrep.
– Idag refererer man gjerne til lokalmat som mat og drikke som produseres lokalt, ofte med en særegen identitet, særegen opprinnelse eller særegne kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller råvarer, sa hun blant annet.
– Lokalmat har en materiell side i form av råvarer som dyrkes, produseres, selges og spises, sier Virginie Amilien.
– I tillegg har man en immateriell side som omfatter det sosiale rundt de konkrete produktene, og det kulturelle som speiles i felles prinsipper og verdier, legger hun til.
I 2005 fikk lokalmat et gjennombrudd i dagligvarehandelen.
– Da ble Matmerk og Norgesgruppen enige om en avtale som skulle gjøre det lettere for forbrukerne å finne norske matspesialiteter i butikker landet rundt, sier Virginie Amilien.
Etter hvert så man verdien av å kunne markedsføre lokal mat og drikke gjennom historien bak produktene.
– Før man har en god historie, må man ha et godt produkt. Det er jo produktet man kjøper, understreker forskeren.
Lokalmat oppfattes av mange som lokal selv om den selges langt vekk fra stedet den produseres. Vossakorv anses fremdeles om lokal selv om man ikke bor på Voss.
I Storbritannia bruker man begrepet «local food».
– Det innebærer mat som er produsert i nærområdet, det vil si inntil cirka 35 kilometer unna, og som dermed er kortreist, sier Amilien.
1 kommentar
Hei
Jeg kunne tenkt meg å høre synspunkter på dette med lokal mat. I England har man etter det jeg kan forstå en mer riktig bruk av ordet, ved at man har en distanse å forholde seg til. For hvor langt må man dra for at lokal mat ikke er lokal lenger i Norge? Hva ligger i kvaliteten at den er lokal utover det faktum at den er kortreist, og er det alltid positivt?
I fjor høst var det rigget et lokal mat telt på dyrskuen, og vi var aktører fra hele Norge. Veldig hyggelig, men spesielt lokalt var det ikke.
Selv har jeg funnet roen i at de kvalitetene vi ønsker å beskrive etter mitt hode dekkes bedre av håndverksmat. Jeg mener at mat blir mer spennende når det ligger et håndverk bak. Det gir mening med historien bak, forklaring på prosess og en rettferdiggjøring av at det kanskje bør koste mer.
Håndverk er et godt ord som skaper gode bilder og opplevelse av kvalitet og tidslinjer.
Hvorfor er det ikke flere som kaller seg håndverkere eller kobler bedrift og produkt med dette? Ønsker en prat på dette?