Norske håndverksoster er i verdenstoppen, men ikke på salgstoppen. Fortsatt sverger mange nordmenn til oster fra Frankrike og andre europeiske land. Her er forslag til gode norske alternativer.
Tre ganger har norske oster gått helt til topps i oste-VM. Kraftkar fra Tingvollost vant i 2016, Fanaosten fra Ostegården i 2018 og nå 27. oktober danket like godt Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri ut alle sine 4500 konkurrenter.
Til tross for at norske ysterier høster internasjonal anerkjennelse, putter vi nordmenn langt flere importerte håndskårne oster i handlekurven. Blant de 10 mest solgte i MENY, er alle importert fra land i Europa, seks fra Frankrike.
– Noe av forklaringen ligger nok i at det tar tid å endre folks vaner. På 1990-tallet kunne vi nesten telle norske sorter på en hånd: Norvegia, Nøkkelost, Jarlsberg, Ridderost, Port Salut, gammelost og brunost, sier Espen Lie. Han er kategorisjef for ferskvare i MENY og var en av dommerne i oste-VM.
Han forteller om en norsk osterevolusjon som startet tidlig på 2000-tallet da de første små ysteriene dukket opp. De produserte etter gamle håndverksteknikker og vektla geografiske tilhørighet og lokale identitet.
– I 2008 hadde vi kun noen få oster fra norske gårdsysterier i MENY, nå har vi ca. 250 unike varianter fra over 50 ysterier. Ostene er laget på melk fra ku, geit og sau. Innovasjon, kvalitet og delingskultur preger det norske ystemiljøet, og det blir det gode oster av, sier Lie.
– Stadig flere velger norske oster på ostefatet, inkludert flere restauranter. Likevel er det mange som ikke gjør det, og det skyldes nok at de ikke har smakt dem. Her har vi i MENY en jobb å gjøre, mener Lie som heier på norske alternativer.
– Det er like godt eller bedre enn parmesan med en vellagret Holtefjell XO fra Eiker gårdsysteri revet over pastaen, eller hva med en Golvertind fra Strandli gård som alternativ til gorgonzola i pastasausen? En quattro formaggio pizza kan like gjerne være på fire norske oster, for eksempel Chevre fra Haukeli, Raudberg fra Himmelspannet, Mozzarella fra Winther Ysteri og Bufarost fra Valdresmeieriet, avslutter han og gir oss denne listen med alternativer.
10 på topp i ostedisken. Her er norske alternativer:
Se også hvem som fikk medalje i oste-VM 2023*. Står i parentes.
1.Brie de paris (hvitmuggost fra Frankrike)
Norsk: Valdres Brie fra Valdresmeieriet
2. Saint Agur (blåmuggost fra Frankrike)
Norsk: Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri (verdensmester), Kraftkar fra Tingvollost (supergull), Råblå fra Grindal ysteri (bronse), Fønix fra Stavanger Ysteri (supergull)
3. Gruyere Grottelagret (fastost fra Sveits)
Norsk: Bufar fra Valdresmeieriet (gull), Rød ku fra Thorbjørnrud ysteri
(sølv)
4. Parmesan Reggiano (fastost fra Italia)
Norsk: Vellagret Fanaost fra Ostegården, Vellagret fjellost fra Myrdal (gull), Holtefjell XO fra Eiker.
5. Manchego 9 md, (fastost fra Spania)
Norsk: Geitost Kvit fra Myrdal Gård Ysteri (bronse), Leirgrøv fra Hol ysteri (gull), Afrodite fra Thorbjørnrud ysteri (bronse)
6. Maasdam (fastost fra Nederland)
Norsk: Alpeost fra TINE, Vellagret Jarlsberg fra TINE (bronse)
7. Brie Coeur de Lion (hvitmugg fra Frankrike)
Norsk: Camembert fra Eiker Gårdsysteri, Bæråscammen fra Strandli gård (bronse)
8. Chevre (laget på geitmelk, fra Frankrike)
Norsk: Chevre fra Haukeli, Kubbeost fra Rueslåtten Ysteri, (sølv), Prosten fra Hol ysteri
9. Saint Abray (rødkittost fra Frankrike)
Norsk: Raudberg fra Himmelspannet (sølv)
10. Brie de Meaux (hvitmuggost fra Frankrike)
Norsk: Brilliant Brie fra Thorbjørnrud Ysteri, Brie fra Ostegården
Andre spennende godbiter
I tillegg til å se etter substitutter til de typiske bestselgerne i ostedisken, finnes det fantastiske norske oster som står godt på egne ben, for eksempel Rosalita fra Tjamsland ysteri, Granstubben fra Gangstad, Mild mester fra Tingvollost og Mor Åse fra Avdem.
– De norske ysterne er kreative og dyktige, og har skapt både verdensmestere, Norgesmestere og mange gode oster som bør prøves, forklarer Lie.
(Foto: MENY)