Stadig flere vil ha lokale produkter – kortreiste, bærekraftige og basert på lokale tradisjoner. Men dagligvarekjedene som dominerende salgskanal har både positive og negative sider for produsentene. De åpner enorme muligheter for små produsenter, som får tilgang til et langt større publikum enn de kunne ha nådd alene. Dette gir både grunnlag for vekst, bidrar til økt kjennskap til lokalmat og gjør det lettere for forbrukere å velge produkter fra sitt eget nærområde. Hvis da ikke produktet inngår i kjedens rikssortiment, og dermed finnes i kjedens butikker over hele landet.
NorgesGruppen har vært ledende på bredt sortiment fordi den har sin basis i supermarkeder og lokalt sterke kjøpmenn. Allerede i 2002 gikk de ut i media og «produsenter av lokal nisjemat» inn i sine hyller og disker. Siden har flere enkeltpersoner i NorgesGruppen og Meny vært sentrale i å fremme lokal mat og drikke, gjennom å styrke forbindelsen og samarbeidet mellom produsenter og kjeden. Ingen nevnt, ingen glemt. Dette har utvilsomt løftet frem verdien av kortreiste, autentiske produkter fra å være nisjeprodukter til å bli en sentral del av dagligvaretilbudet, med fokus på kvalitet.
Selv om kjedene gir produsentene unike markedsmuligheter, setter de også klare betingelser som virker inn på lønnsomheten og produksjonsfriheten hos produsentene, uten reell maktbalanse. Kjedene er de dominerende salgskanalene, og små produsenter kan bli så avhengige av disse at det betyr slutten hvis kjeden bestemmer seg for å droppe et produkt eller endre vilkårene. Denne avhengigheten vil også påvirke prisen. Jeg skal la problemstillingene rundt logistikken og grådige grossister ligge her. Men med kjedenes forhandlingsmakt kan de presse prisene ned for å sikre større marginer til seg selv. For små produsenter gir dette lavere marginer og i verste fall tap. Noen produsenter må også tilpasse seg kjedens krav til emballasje, produktutforming eller volum, som kan være både kostbart og tidkrevende. Alt dette har vi i Salgslaget eksempler på, og vi har hjulpet flere produsenter ut av en presset situasjon.
Også for forbrukerne kan kjedenes dominerende posisjon ha ulemper. Selv om lokalmat blir mer tilgjengelig i butikkene, kan prisen bli høyere på grunn av grossistenes og kjedenes påslag for distribusjon, markedsføring, hylleplass etc. Hvis da folk ikke tar seg råd til produktene, vil det begrense salget for produsenten.
LES OGSÅ: 6 ting du som lokalmatprodusent bør vite når du søker hjelp og rådgivning
Lokale produkter kan også miste særpreget hvis de pakkes inn i et kommersielt rammeverk. Forbrukere som kjøper lokalmat gjennom Reko, Bondens Marked eller direkte fra gården, verdsetter nærheten til produsenten og kunnskapen om hvordan maten lages. Dette kalles opplevelsesbasert tillit. I et supermarked mister forbrukeren denne relasjonen, og det lokale produktet blir bare «et produkt på hyllen», uten sin historie og tradisjon. Selv med et bredt utvalg av lokalmat er det en risiko for at mangfoldet reduseres til fordel for de kommersielt mest levedyktige produktene.
For å sikre økonomien for produsentene og utvalg for forbrukerne, behøves en balanse mellom kjedene og andre salgsskanaler. Tettere samarbeid mellom produsenter og innovative distribusjons- og salgsløsninger er her viktige elementer for at produsentene skal ha bedre kontroll over sine produkter og priser.
LES OGSÅ: Hvordan setter jeg riktig pris på lokalmatproduktene mine?
Den kommersielle makten hos kjedene kan ikke sette rammene for hvilke matopplevelser som skal være tilgjengelige. De lokale produktenes identitet, mangfold og tilgjengelighet må ivaretas både for produsentene og forbrukerne. De mange regionale matfestivalene, med stolte lokale produsenter, viser berettigelsen og viktigheten av dette.
