I hvert Nyhetsbrev vil vi ha en gjesteskribent, som enten er en av Salgslagets samarbeidspartnere eller en annen person som står lokal mat og drikke eller Salgslaget nær. Gjesteskribenten i denne Journalen er Randi Ledaal Gjertsen.
Randi har alltid mange baller i lufta og gjør alt fra å gå på høringer i Stortinget til å rigge telt. Hun kommer fra Arendal, men skjuler det godt med manglende skarring. Sansen for rabarbrasuppe og stekt makrell tok hun derimot med seg fra Sørlandet. Randi er utdannet samfunnsgeograf og lektor, og har gått fra kunnskap om matproduksjon i utviklingsland til å formidle verdien av norsk matproduksjon.
For tiden leder hun planleggingen av høstens Matstreif (Youngstorget 23.-24. september), løfter fram småskala grønnsaksprodusenter gjennom et nasjonalt nettverksprosjekt og starter opp et verdensomspennende nettverk av Bondens marked-organisasjoner..
Handle lokalt, tenke globalt
Å handle lokalt er slett ingen ny oppfinnelse, og når du er på reise i inn- og utland vil du som regel bli påminnet at det lokale torget var det mest sentrale stedet i den historiske delen av byen. Årets Matstreif arrangeres på Youngstorget i Oslo, et torg som ble etablert som handelstorg i 1846 slik at bybefolkningen fikk et fast sted de kunne handle. Det interessante er at behovet for gode møteplasser mellom mennesker er universelt. Det er like viktig enten du bor i Florø, Accra eller New York, og det er like viktig i 2022 som det var i 1846. Så etter en nedgangsperiode, er nå interessen for fysisk utforming av møteplasser i byrom stor hos arkitekter, byutviklere og likesinnede.
Møtet mellom bonde og kunde er noe av det unike med Bondens marked. Det gir en helt annen opplevelse å handle direkte. Du som kunde kan få vite alt om hele prosessen fra jord til bord, og bonden kan få inspirasjon til nye produkter eller måter å bruke råvarene på. Samtalene hvor det utveksles matminner, tradisjonsoppskrifter og tilbakemeldinger gir langt mer til begge parter enn den rene utvekslingen av varer og penger. Relasjoner og tradisjoner utvikles, og mange forteller at de «må ha» pinnekjøtt fra den og ribbe fra den andre om det skal bli en god jul.
Denne oppgraderte versjonen av torghandelen har vokst jevnt og trutt siden vi startet for 19 år siden. Etter et møte med kollegaer fra alle kontinenter, er det tydelig at det samme skjer i de fleste land.
Selv i land som Italia, hvor vi nordmenn kanskje opplever at torghandelen ikke har vært like «sovende» som her, har de opplevd en revolusjon de siste tredve årene. På samme måte som her i landet opplever italienerne at bønder må velge mellom å tenke stort eller å tenke alternativt. Det er utfordrende å rekruttere til jordbruket, og det var behov for å løfte lokal verdiskaping. Det måtte først en lovendring til for at bøndene skulle få drive med videreforedling og salg til forbruker, og så måtte en hel haug med byråkratiske øvelser ryddes av veien. Lyder det kjent? I Italia er det nå tusen markedsplasser i regi av våre kollegaer i Campagna Amica. Det handler selvsagt også om folketall og hvor spredt eller konsentrert vi bor. Det er enklere å skape et kundegrunnlag av å selge yoghurt direkte til forbruker når du bor nær en by med mange millioner innbyggere enn når du bor på Helgelandskysten.
Til tross for forskjellene mellom ulike land og steder, er det flest likheter. Derfor har nå Bondens marked-organisasjoner fra 25 land samlet seg for å lære av hverandre og sammen kunne jobbe for at verdens matproduksjon skal bli mer bærekraftig og vektlegge lokale verdikjeder. Det er ikke så ofte man kan være med på å skrive historie, men 1. juni gjorde vi det. Da signerte vi de formelle dokumentene, med notarius til stede, og en organisasjon som samler Bondens marked fra alle verdenshjørner ble født. World Farmers Market Coalition (WFMC) skal først og fremst være et nettverk som samler kompetanse og deler erfaringer. I både Italia og Norge har vi for eksempel god erfaring med å bruke en felles visuell profil og ha et helhetlig konsept. I USA har de ikke vært like opptatt av det. I Nairobi i Kenya har de fått skikkelig fart på produksjonen og salget av økologiske grønnsaker. Fram til nylig var det ikke mulig å finne økologiske grønnsaker for salg, så Dennis startet like godt å dyrke selv og da han fikk mer grønnsaker enn han spiste selv dro han i gang et marked. Nå leder han 120 produsenter som har ukentlige markeder. I Dhaka i Bangladesh var det utfordrende for småbønder å tjene penger på jordbruk. Det var mellommenn som stod for transport og salg, og fortjenesten gikk i deres lomme. Gjennom kompetansebygging og pilotprosjekter har de økt verdiskaping til småbønder fordi bøndene nå selger selv og ikke lenger er avhengige av mellommenn.
I Beijing startet markedet med å selge til utenlandske gjestearbeidere og kunstnere, men nå har kundegruppen vokst betydelig og de kinesiske foodiene har funnet fram til markedet. Og i Chile klarer birøkteren Louis å få til honningproduksjon i ørken, og har skapt arbeidsplasser og inntekt for hele familien.
Eksemplene er mange på at lokale verdikjeder for matproduksjon gir positive ringvirkninger for mange og et mer bærekraftig jordbruk som er bra for kloden. Det betyr ikke at alt smått er godt, eller at stort alltid er feil, men det betyr at vi må bruke hodet og ikke godta at større alltid er best for alle.
PS! Fram til 15. juli kan du også bidra i kampanjen til WFMC om å spise lokalt, ved å tagge bilder #eatlocalchallenge og vise fram ditt måltid basert på lokale råvarer.