Rethink Food skal gjøre det lønnsomt å produsere mat bærekraftig.
– Det må lønne seg å produsere mat på den riktige måten for jorda, folk og dyr. Derfor har vi etablert påvirkningsbedriften Rethink Food som skal gjøre det lønnsomt å produsere mat bærekraftig, sier grunnlegger av nyvinningen, Ola Hedstein.
Hedstein har over 30 års erfaring fra norsk mat- og landbruksnæring. Like lenge har han sett at konkurransen i matsektoren foregår på helt feil premisser.
– Det eneste konkurransefortrinnet som gjelder i dagens matsystem – er pris. Alt handler om å produsere maten billigst mulig. Dessverre har det gått på bekostning av klima, biologisk mangfold, folkehelse, dyrehelse, arbeidsforhold og kvalitet, sier han.
Hedstein mener tiden er inne for å kreve nye systemer og rammebetingelser som fremmer bærekraftig produksjon av mat.
– Til og med EU-toppene i Brussel sier nå at hvis vi fortsetter slik vi gjør i dag, så ødelegger vi jorda vår og mulighetene for fremtidige generasjoner til å leve gode liv. Vi er nødt til å gjøre ting annerledes og belønne de som produserer mat riktig, sier Hedstein.
Sunn, trygg og ren mat må belønnes fremfor mat som ødelegger folkehelsa!
Hedstein mener det er de økonomiske insentivene som legger kjepper i hjulene for om vi lykkes med en bærekraftig omstilling.
– Det beste eksemplet på at dagens økonomiske system ikke fungerer, er at i mange land lønner det seg å produsere mat med høy bruk av medisiner og antibiotika. Resultatet har blitt at bakterier har blitt resistente mot antibiotika, noe som er en alvorlig trussel mot den globale folkehelsa, sier han oppgitt.
Hedstein mener matprodusenter heller må belønnes for å produsere sunn mat som fremmer bedre folkehelse – ikke ødelegge den.
– Det sier seg selv at vi ikke kan belønne produsenter som ødelegger helsa til dyr og folk. Politikere og markedsaktører må stille mye strengere krav til bærekraft når de forhandler avtaler på vegne av folk og forbrukere, sier Hedstein.
Rethink Food har derfor initiert en kampanje for å fremme en internasjonal antibiotikakonvensjon sammen med en rekke andre norske organisasjoner.
Norsk matproduksjon bør økes!
Selv om utfordringene globalt er store, er Hedstein optimist på vegne av norske matprodusenter.
– På få år kommer verdens matproduksjon til å se veldig annerledes ut. Vi vet at arealene for matproduksjon i verden minsker, vannmangelen vil øke mange steder og klimaendringer vil gjøre det krevende å lage mat. I Norge, derimot, vil vi i mindre grad merke disse forskjellene, sier han.
Hedstein mener at det er nå vi bør satse og øke norsk matproduksjon.
– Vi har store uutnyttede arealer for grasproduksjon og tilgang på mye rent vann. Vi kan produsere mye mer mat på de ressursene vi har i dag. Det er ingen grunn til at vi bare skal produsere kjøtt til den norske befolkningen, sier han.
NIBIO har kartlagt beiteressursene i den norske utmarka. Undersøkelsene viser at i norsk utmark ligger det fôrressurser på 720 millioner fôrenheter årlig. Likevel høster vi bare 400 millioner av dem.
– Få land kan vise til de unike naturressursene som vi har. Vi kommer aldri til å produsere mat til lavest pris. men vi kan tilby verden ren og sunn mat av høy kvalitet. Det vil det være økende betalingsvilje for, sier han.
Norske matprodusenter har satt gullstandarden for bærekraft
EU jobber med å utarbeide flere store strategier for hvordan lykkes med et bærekraftig landbruk. Hedstein mener norske matprodusenter allerede sitter på mye av kunnskapen.
– EU sier de skal sette gullstandaren for bærekraftig matproduksjon i verden. Men, den gullstandaren bør vi sette i Norge med utgangspunkt i vår klimavennlige produksjon og unik dyre- og plantehelse. Det er ingen grunn til å sitte rolig å vente på at EU skal definere hva bærekraftig matproduksjon er, sier han.
Rethink Food vil i løpet av det neste halvåret fokusere på å få ut budskapet om hva bærekraftig matproduksjon egentlig innebærer. De har derfor etablert 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon.
– Mange misforstår begrepet og tror det bare handler om klima. Det gjør det ikke. Bærekraft handler like mye om økonomiske og sosiale forhold. Å bevare lokal kultur er også en del av begrepet. Ingen utnytter potensialet norske norske råvarer og forvalter norsk kulturarv bedre enn lokalmatprodusenter, sier Hedstein.
Påvirkningsbedriften håper de kan være med på å sette agendaen om hva norsk, bærekraftig matproduksjon egentlig betyr for norsk verdiskaping.
– Lykkes vi med å få ut budskapet om hva som egentlig ligger i bærekraftbegrepet vil det skape store muligheter for norske matprodusenter, avslutter Rethink Food-gründeren.
Les mer om Rethink Food på www.rethinkfood.no